Det Norske Akademis Ordbok

spørrende

50 treff

  • interrogativ

    substantiv spørrende pronomen, adverb eller setning ...
  • karaffe

    substantiv karaffel ...
  • hvorhenne

    adverb på hvilket sted ...
  • interrogativ

    adjektiv som har spørrende funksjon jf. spørrepronomen, spørreadverb ...
  • sommerlys

    substantiv sollys på (klar) sommerdag ...
  • bedende

    adjektiv inntrengende og bønnfallende ...
  • tårefylt

    adjektiv fylt av tårer, preget av gråt eller sentimentalitet ...
  • hvormed

    adverb med hvilken, med hvilken ...
  • hvorover

    adverb over hva, over hvilkenover hvilket ...
  • intonasjon

    substantiv det å intonere, tonegang som skiller ytringer (i et bestemt språk) fra hverandre ...
  • forevise

    verb vise (frem) ...
  • rynke

    verb frembringe rynker, folder i (tøy, særlig som pynt), slå rynker i, på ...
  • skrukke

    verb lage rynker, folder, skrukker i, slå rynker, folder krype sammen ...
  • hvori

    adverb i hvilket, i hvilken ...
  • innvende

    verb anføre (noe) som motgrunn ...
  • nei vel

    interjeksjon, adverb ...
  • undrende

    adjektiv som viser, er full av forundring ...
  • hvorved

    adverb ved hvilket middel, hvilken handling e.l., ved hvilken ...
  • pronomen

    substantiv ordklasse som består av ord (vanligvis med nominal funksjon) som viser til, erstatter eller modifiserer et tidligere nevnt eller underforstått ord eller uttrykk i den samm...
  • spørre

    verb få vite (om), jf. spørres, tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning), eksaminere, melde i spørre...
  • ubedt

    adjektiv uoppfordret, som ingen har bedt om (og som ikke er ønsket), ikke innbudt ...
  • vannblå

    adjektiv hvitaktig lyseblå ...
  • hvor hen

    adverb i hvilken retning, i hvis retning, (uansett) hvor ...
  • hvortil

    adverb til hvilket, til hvilken ...
  • hvorfra

    adverb fra hvor, fra hvilken jf. hvor ...
  • hvorpå

    adverb på hvilket, på hvilken, etter hvilken hendelse ...
  • hvorav

    adverb hva ___ av, av hvilkesom ___ av ...
  • spørsmålstegn

    substantiv skrifttegnet ? satt etter en spørrende hovedsetning (eller i margen av noe trykt eller skrevet for å betegne det som tvilsomt, uklart eller utydelig), se ut som et (lev...
  • hvorom

    adverb om hva, om hvilken, ...
  • interjeksjon nå vel nå ja, så så, ...
  • spørsmål

    substantiv spørrende ytring eller setning, oppgave i spørrende form (muntlig eller skriftlig) som en elev skal svare på forespørsel, sak, forhold som er gjenstand for...
  • hvorledes

    adverb på hvilken måte, av hvilken beskaffenhet (art, natur) jf. åssen ...
  • orke

    verb ha krefter til (å foreta, gjøre), få seg til, utholde gidde ...
  • blikk

    substantiv uttrykk i øynene, øyne det å se, det å vende synet (mot noe), evne til å (se og) oppfatte og tolke ...
  • hvorfor

    adverb av hvilken årsak, grunn, for hvilken, av hvilken årsak, grunn ...
  • riste

    verb bevege seg raskt frem og tilbake, opp og ned, jf. beve og ryste, bevege (seg, noe(n)) raskt frem og tilbake, opp og nedløsne, frigi (noe) ved å riste gjenstanden det er ...
  • aldri

    adverb ikke noensinne, (slett) ikke ...
  • helst

    adverb med størst lyst, snarest, oftest, jf. først og fremst, (som) det skal være ...
  • verdt

    adjektiv som har den eller den (økonomiske) verdi, som har så eller så stor formue, er god for det eller det beløpet som fortjener, har gjort seg fortjent tiltilr&ari...
  • adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) i nærværende øyeblikk, så, nå mens ...
  • verst

    adjektiv mest utilfredsstillende, dårligst (med tanke på sykdom eller ugunstig utvikling av sykdom), moralsk dårligst, mest nedsettende, forkastende eller forringende mest ...
  • skulle

    verb (modalt hjelpeverb) være forpliktet til, være pålagt, tilsvarer oftest burde, være (skjebne)bestemt til, være nødt til være i ferd med (særlig som f&o...
  • sin

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. din, min, familien, slekten med (et bestemt) navn, ...
  • syn

    substantiv det å se, det å se, det å se, det å se, (evne til) det å være oppmerksom på eller ta i betraktning, det å se, treffe, møte, det ...
  • hva

    pronomen i indirekte spørresetning, hvilket, (det) som, ...
  • mer

    adjektiv som finnes, er til stede i større mengde (enn noe som er uttrykt eller underforstått i sammenhengen), eller som kommer til ut over mengden man har, mengden som har v&aeli...
  • stor

    adjektiv som er av (forholdsvis) betydelig høyde, utstrekning eller omfang, jf. svær, høy, som har (forholdsvis) lang utstrekning i tid, som er kommet temmelig, forholds...
  • vel

    adverb på tilfredsstillende, riktig og heldig måte, forstandig, grundig, på fordelaktig måte (og i ganske høy grad), behagelig, vennlig, velvillig (og omsorgsf...
  • om

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) rundt omkring, via, forbi, ved siden av, for være flere om, være mange om, det skal vi bli to om, nær om, være omnår det gjelder, på, ved, innenf...
  • adverb på den måte, så som, og så videre, og så fremdeles så gud, så menn, så min santenslik som forholdene er, under alle omstendigheter s...

Viser treff 1 til 50 av 50 totalt