spaner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spaneren, spanere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spaneren
ubestemt form flertall
spanere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa:`nər]
BETYDNING OG BRUK
politibetjent som har til oppgave å spane
| jf. politispion
SITATER
-
spanerne noterer seg også løsgjengerne, deriblant de prostituerte og deres halliker(Dagbladet 1965/228/12/6)
-
idet jeg snur meg så står de to spanera der, i hver sin støvfrakk
-
politiets spanere har de siste ukene infiltrert helermiljøet i Oslo(Bergens Tidende 1982/45/3/1)
-
han hvisket, han også, fullkomment oppslukt av rollen som spaner