Det Norske Akademis Ordbok

"spiss gjenstand"

10 treff

  • bukrefleks

    substantiv reflektorisk sammentrekning av bukmusklene, som fremkalles når huden på magen strykes med en spiss gjenstand ...
  • blyantspiss

    substantiv spiss på blyant ...
  • stikkskade

    substantiv skade etter stikk (med kniv eller spiss gjenstand) jf. stikkvåpen ...
  • stilett

    substantiv liten spiss dolk, oftest med treegget klinge ...
  • spiss

    adjektiv som har odd eller spiss, til forskjell fra stump, butt, som smalner (sterkt og ender i en spiss), som har skarpe, markerte trekk eller former skarpt syrlig, skarp ...
  • hakke

    verb slå, hugge gjentatte ganger med en skarp eller spiss gjenstand, gjøre gjentatte bevegelser i, på noe med en hakke, dele (hugge, skjære) i småbiter under...
  • stikke

    verb føre, drive (spiss gjenstand) (inn i), ramme, såre med brodd, spiss, pigg, drepe eller såre ved å føre kniv (eller annen spiss gjenstand) inn i, slakte...
  • stil

    substantiv skrifttype, jf. stilark, skriftlig eller muntlig uttrykksmåte som er typisk for en bestemt sjanger, en retning eller en forfatter, jf. bedemannsstil, brevstil, embetsstil, kan...
  • kvass

    adjektiv skarp, til forskjell fra sløv, med skarp(e) kant(er) eller spiss(er), som lett skjærer, kutter, hugger, stikker gjennom eller (dypt) inn i noe, bitende, klar gjennomtr...
  • støte

    verb (plutselig) stikke, renne, drive (især spiss gjenstand) (inn i, gjennom), behandle i morter (kraftig, plutselig) skyve, puffe, trykke deig sammen (slik at gass som er utviklet i...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt