Det Norske Akademis Ordbok

"stå på egne ..."

10 treff

  • skattesubsidiere

    verb gi lavere skatt (f.eks. i form av fradrag) til næring eller personer, på en tilsvarende måte som å subsidiere ...
  • nødsfall

    substantiv tvingende omstendighet, forhold ...
  • skjørtekant

    substantiv (nedre) kant på et skjørt, list, kant nederst på karosseri ...
  • overbeskytte

    verb beskytte (særlig barn, ungdom) i for sterk grad ...
  • hovedløp

    substantiv viktigste, mest betydningsfulle løp (under et arrangement), viktigste løp, løp i hovedelv, viktigste forløp (i en utvikling) ...
  • flyvedyktig

    adjektiv som er i stand til å fly, som kan klare seg på egen hånd ...
  • ben

    substantiv knokkel, jordiske levninger, knokkel med kjøtt(rester) på, hard vanskelighet, verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt kroppsdel som brukes til gang hos mennesker o...
  • mann

    substantiv menneske (som art, til forskjell fra andre vesener), individ, slektsledd voksent menneske av hankjønn, til forskjell fra kvinne, og til forskjell fra gutt, yngling, mannlig ek...
  • adverb på den måte, så som, og så videre, og så fremdeles så gud, så menn, så min santenslik som forholdene er, under alle omstendigheter s...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt