Det Norske Akademis Ordbok

"stå stille"

25 treff

  • svirreflukt

    substantiv det å stå stille i luften ved hjelp av hurtige vingeslag ...
  • gråhegre

    substantiv grå og hvit fugl i hegrefamilien med lang hals, lange ben og langt nebb vitenskapelig navn Ardea cinerea ...
  • stilleståen

    substantiv det å stå stille, være stillestående ...
  • subsistere

    verb holde livet oppe ...
  • brorsan

    substantiv bror, kamerat jf. bro ...
  • gasbind

    substantiv forbindingsmateriale som består av remser av tynt bomullsstoff ...
  • konsistent

    adjektiv fast (og varig), logisk sammenhengende ...
  • helikopter

    substantiv luftfartøy som kan bevege seg både vannrett og loddrett og som kan stå stille i luften ved hjelp av vertikalt virkende propeller montert på taket ...
  • stillstand

    substantiv det å stå stille, ikke bevege seg, stans i utvikling e.l. (avtalt) opphør av (krigs)operasjoner ...
  • hal

    stopp en hal!, gå en hal! ...
  • indignasjon

    substantiv sterk vrede, harme (især over noe man synes er moralsk forkastelig) ...
  • italodisko

    substantiv futuristisk sjanger innen disko med opprinnelse i Italia på slutten av 1970-årene, kjennetegnet ved utstrakt bruk av synthesizer og trommemaskin og vanligvis engelsk vokal...
  • gips

    substantiv mineral som består av vannholdig kalsiumsulfat, kjemisk formel CaSO4 · 2H2O, fast, hvitt og tungtoppløselig pulver utvunnet av mineralet gips ved oppvarming, og s...
  • hvil

    substantiv (kortere) stans man gjør under arbeid, gang e.l. for å hvile seg, samle nye krefter ...
  • kvikksølv

    substantiv sølvhvitt, tungt og giftig metallisk grunnstoff, som er flytende ved vanlige temperaturer (som det eneste av de metalliske grunnstoffene), som fordamper lett, løser mang...
  • stanse

    verb bli stående, stoppe (under bevegelse, arbeid e.l.), opphøre, gjøre et opphold (på bestemt(e) sted(er)) på en rute, en reise få (eller tvinge) til...
  • glo

    substantiv noe som gløder, som brenner uten flamme, sterk, rød glans ...
  • spille

    verb ødelegge, sette over styr (pga. forsømmelse, ubetenksomhet), krenke (lov, bud, hensyn e.l.) jf. forspille, sløse bort, søle ...
  • svirre

    verb (hvinende, eller med surrende, susende lyd) fare gjennom luften, fly, flagre med urolig kretsende eller skjenende bevegelse og ofte (om insekt) med summende, surrende lyd, myldre i li...
  • stasjon

    substantiv standplass (for observasjon e.l.), oppholdssted, bolig, losji (som del av godtgjørelse for arbeid), fast tilholdssted, havn med befestninger og andre anlegg for flåte(av...
  • innta

    verb ta inn, bergta, ta, føye inn (i bok, protokoll e.l.) ta til seg (mat, måltid e.l.), rykke inn i og legge under seg, gjøre inntrykk på, forelsket jf. foruti...
  • substantiv hale, pute eller stativ av stålfjærer som holder oppe stoff festet rundt liv og bakside på damekjole, siste, bakre del av en avdeling under fremrykning, rekke av ...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt