Det Norske Akademis Ordbok

"stått for"

17 treff

  • husmorhelvete

    substantiv tilværelse som husmor (betraktet som noe svært negativt) ...
  • dubnium

    substantiv kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff kjemisk symbol Db ...
  • sjøhus

    substantiv sjøbod ...
  • bergmester

    substantiv embetsmann med ansvar for å forvalte bergverkslovgivningen og ha tilsyn med bergverksdrift ...
  • varemesse

    substantiv messe jf. riksmesse og vare ...
  • merittliste

    substantiv liste over utførte, kompetansegivende arbeider, oppdrag e.l., jf. meritt og CV, (liste over) ugjerninger som en person har begått jf. meritt ...
  • broderist

    substantiv person som broderer (i stor skala) ...
  • demringslys

    substantiv lysning tidlig om morgenen, svært svakt lys som sendes ut fra den øvre atmosfære om natten halvlys ...
  • kjernefysikk

    substantiv del av fysikken som omfatter læren om atomkjernenes oppbygning og egenskaper ...
  • fangstfolk

    substantiv folk, folkegruppe, samfunn som driver (og vesentlig lever av) fangst, jf. jegerfolk, folk, personer som har fangst som yrke ...
  • troskapserklæring

    substantiv erklæring om troskap, lojalitet, varig samarbeidsvilje overfor myndighet, konge, politisk leder e.l., jf. troskapsed, erklæring om troskap, trofasthet mennesker (isæ...
  • overstått

    adjektiv gjennomført, som har stått for lenge og tatt skade ...
  • umusikalsk

    adjektiv som strider mot kravene til musikalsk vellyd, til klanglig harmoni, ikke musikalsk, som mangler, savner finere innlevelsesevne, sans for finere nyansersom viser sviktende døm...
  • overmoden

    adjektiv for moden og derfor bløt (på vei til å råtne), for mye gjæret, slik at poreveggene brister og deigen faller sammen, som har stått for lenge og bur...
  • tur

    substantiv avdeling i visse (eldre) danser, jf. turdans, måte som noe stadig eller sedvanlig skjer eller virker på, (periodisk, tilbakevendende) anfall, ri (av smerte, unormal sinn...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt