Det Norske Akademis Ordbok

stiens

38 treff

  • bipedal

    adjektiv som har to føtter, som skjer ved hjelp av to føtter (og ikke fire) jf. bimanuell ...
  • rødnebbterne

    substantiv fugl i ternefamilien med rødt nebb vitenskapelig navn Sterna paradisaea ...
  • kartlav

    substantiv lav i slekten kartlav, slekt av grå, brune eller gule skorpelav som danner kartlignende mønster på stein vitenskapelig navn Rhizocarpon ...
  • flytsone

    substantiv i flytsonen ...
  • slep

    substantiv slepe ...
  • T-merket

    adjektiv merket med T-er, malt på steiner, trær e.l. som viser hvor stien går ...
  • sjøfugl

    substantiv fugl som holder til ved sjøen og på havet ...
  • solfylt

    adjektiv fylt av sol ...
  • brisk

    substantiv einer, opphakkede einerkvister ...
  • litenhet

    substantiv det å være liten (især mht. antall, betydning, innflytelse) ...
  • læger

    substantiv sengeplass, hvileplass, sovested for (vilt) dyr jf. barlæger, (beskjedent) overnattingssted på fjellet for folk og fe, jf. felæger, markedsplass ...
  • bukte

    verb bevege seg i bukter ...
  • såpe

    substantiv fast eller flytende produkt som sammen med vann brukes til vask eller rengjøring, og som består av vannholdige natrium- eller kaliumsalter fra fettsyrer, ofte tilsatt duf...
  • forlese

    verb lese så mye at man tar skade, blir overanstrengt, overanstrengt, forvirret e.l. av overdreven lesning ...
  • fortau

    substantiv (forhøyet) del av en gate som ligger mellom husrekke og kjørebane, beregnet på fotgjengere ...
  • halvfull

    adjektiv halvveis full, jf. halvtom, noe beruset ...
  • vedlikeholde

    verb holde i stand, ved like, opprettholde, (sørge for å) bevare sin eksistens ...
  • håndfull

    substantiv så mye (av noe) som hånden rommer, liten, uspesifisert mengde, noen eller noe som krever ens fulle innsats ...
  • nordmann

    substantiv person av norsk nasjonalitet, jf. normann, mann som hører hjemme lenger nord (enn en selv), norsk fartøy, bolt eller bøyle av jern som settes i hull(er) i valse...
  • bre

    verb folde, spre (noe) flatt ut, legge utover (særlig høy til tørk) få til å spre seg, forplante seg i alle retninger, strekke seg ut til alle kanter, opp...
  • hare

    substantiv dyr i harefamilien med lange ører, lange, kraftige bakben, gråbrun sommerpels og hvit vinterpels, kjøtt, stek av hare vitenskapelig navn Lepus timidus, skurhare, ...
  • like

    verb finne behag i, ha det godt ...
  • logikk

    substantiv del av filosofien som handler om lover, prinsipper for følgeriktig tenkning, formalisert system som uttrykker regler for følgeriktige slutninger (evne til) følger...
  • sær

    adjektiv særskilt, selsom, rar, furten, for seg (selv)især jf. især ...
  • feil

    adverb, adjektiv ikke riktig, som ikke stemmer med det riktige, det rette ...
  • snyte

    verb rense nesen for slim ved å klemme den mellom to fingre og blåse til, pusse, rense nesen, rense, pusse (brennende stearinlys) ved å knipe av den utbrente del av veken...
  • sluke

    verb få i seg (mat) grådig, raskt, uten å tygge, ufrivillig (komme til å) svelge, uttale utydelig eller helt sløyfe (ord, lyd) (med selvovervinnelse, behersk...
  • begynne

    verb gå i gang med, være den som tar til (med noe), gå inn i, ta til, gå ut fra, ha sitt utgangspunkt (på et nærmere angitt sted), ha som førs...
  • glatt

    adjektiv som har en plan, helt jevn overflate uten folder, forhøyninger, krusninger e.l., jf. slett, som har jevn (og ofte isete, fuktig, sleip) overflate, som bringer tanken hen p&ari...
  • minne

    substantiv evne til å minnes, huske, noe man husker, det som en avdød person står for og fremkaller erindringer om for ettertiden noe som minner om noe(n), fylt beger som bli...
  • drikke

    verb helle, suge i seg (en væske) gjennom munn og hals, egnet til å drikkes innta alkoholholdige drikkevarer (slik at man blir beruset), misbruke alkohol, feire med et (st&os...
  • spor

    substantiv avtrykk, merke etter menneske eller dyr i eller på (bløt) bakke eller annet underlag, lukt, teft knyttet til steder hvor vilt har vært jf. dyrespor, fotspor, fure e...
  • tak

    substantiv øverste dekkende del av bygning (som tjener til avslutning oventil og til vern mot været), øverste dekkende del av et rom (innvendig) jf. skifertak, torvtak, spont...
  • vandre

    verb gå (fra sted til sted, over lengre strekninger), oftest i jevnt, rolig tempo, gå til fots på (vei, sti), dra, reise fra sted til sted, som stadig drar omkring, dra t...
  • kald

    adjektiv som har (forholdsvis) lav temperatur, som bringer en i berøring med, står i forbindelse med noe som har lav varme, avkjølet eller ikke oppvarmet, ikke opphetet, d&...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...
  • ut

    adverb, preposisjon fritt, vekk fra det som er riktig, moralsk e.l., ute, fra det indre av noe og gjennom, til utløpet av et nevnt tidsrom, ...

Viser treff 1 til 38 av 38 totalt