Det Norske Akademis Ordbok

stokkene

63 treff

  • sinkenov

    substantiv nov hvor stokkene er sinket ...
  • barkstokk

    substantiv hver av de stokkene som en nordlandsbåt står på under byggingen ...
  • knutelaft

    substantiv laft hvor stokkene er forbundet med knut jf. nov ...
  • veggeskavl

    substantiv skaveredskap til å glatte stokkene i en vegg med ...
  • tømmerokse

    substantiv trebukk ...
  • slan

    substantiv slank trestamme (lagt mot tømmerlunne for at stokkene kan rulles opp på den) ...
  • gamlebrygge

    substantiv eldste brygge i et kystområde ...
  • mosefar

    substantiv mosetettet fuge mellom stokkene i en tømmervegg ...
  • reiste

    verb slå, spenne reist(er) under stokkene i tømmerlass ...
  • tømmerstabel

    substantiv stabel med tømmerstokker jf. plankestabel, bordstabel ...
  • løpenummer

    substantiv enkelt nummer i en fortløpende rekke eller serie ...
  • veggfar

    substantiv medfar i vegg jf. mosefar ...
  • skrubbert

    substantiv skrubb (med langt skaft) ...
  • kneloft

    substantiv lavere (innvendig) del av loft med skråtak jf. knevegg ...
  • gulvløper

    substantiv langt og smalt gulvteppe jf. bordløper ...
  • slindbarke

    verb fjerne bark i strimler (fra tre, tømmer) ...
  • tømmervase

    substantiv mengde, haug av tømmerstokker som har viklet seg sammen og satt seg fast i elv under fløtning ...
  • kinning

    substantiv skrått hugget flate på side av stokk i et laft (inn mot selve innhugget i sammenføyningen) ...
  • lunne

    substantiv haug eller stabel av ferdighugget tømmer, anbrakt midlertidig før stokkene fraktes til leveringsstedet, fast lag av høy eller annet fôr lunn ...
  • dytting

    substantiv det å dytte(s), materiale som det er dyttet med (f.eks. mellom stokkene i et tømmerhus) jf. dyttemateriale ...
  • oppråtne

    verb råtne fullstendig ...
  • velteplass

    substantiv sted hvor ferdighugget tømmer samles før stokkene fraktes videre ...
  • feilsteg

    substantiv det å trå feil, (moralsk) uriktig handling ...
  • sperreverk

    substantiv system av sperrer (i tak, gulv eller underlag) ...
  • al

    substantiv kjerneved i stammen av furu og visse andre trær til forskjell fra geite ...
  • nov

    substantiv punkt hvor stokkene er føyd sammen i hjørnet av et tømmerhus, utvendig hjørne på et hus, jf. husnov, øverste del av et berg hvor det svinger...
  • aptere

    verb innrede (et skip) med de rom som er nødvendige for drift, utstyr og beboelse, tilmåle, avmåle (tømmer) ...
  • destruere

    verb ødelegge ...
  • jernlenke

    substantiv lenke av jern ...
  • ansamling

    substantiv det å ansamle(s), noe som har samlet seg sammen, hopet seg opp ...
  • hustuft

    substantiv tuft, grunn der et hus står eller skal stå, (utgravd) hustomt fra forhistorisk tid ...
  • kvittering

    substantiv det å kvittere(s), skriftlig erklæring for mottagelse av penger, varer, gjenstander e.l. ...
  • tømmervelte

    substantiv haug, stabel av tømmer (som skal kjøres bort eller veltes utfor skråning, ut i elv e.l.), sted hvor tømmer samles opp, stables midlertidig, skråning...
  • bete

    substantiv frittliggende tverrbjelke i laftet tømmerbygning med sperretak, sammenføyd med de øverste stokkene på hver side for å hindre langveggene i å bli...
  • unntatt

    preposisjon bortsett fra, bortsett fra ...
  • øskje

    substantiv eske av tynne treplater jf. smørøskje ...
  • danke

    verb avskjedige, slå ut ...
  • gjenne

    verb jage, drive (dyr) i en viss retning, drive drive ...
  • renseri

    substantiv anlegg, bedrift for klesrensing, anlegg, bedrift for rensing av frø, ull, fjær e.l. jf. frørenseri ...
  • stuke

    verb trykke, presse (metallstykke) sammen ved å støte det mot noe eller klemme det slik at det blir kortere eller mindre, jf. oppstuke, støte, butte (imot), forstue j...
  • telgje

    verb hugge til med øks, jf. magetelgje og sidehugge, skante, skjære til med knivskjære opp i fliser, spon jf. spikke ...
  • dratte

    verb falle på en plutselig, uventet og ofte komisk måte, gå konkurs jf. falle, ramle ...
  • fløte

    verb la (tømmer) drive med elvestrømmen, ta seg frem i vann ved å flyte (i en bestemt retning) (frakte noe(n) ved å) drive en båt (sakte) fremover (med en &...
  • bende

    verb bøye i bue, i spenn, (med muskelkraft) legge trykk på enden av stokk e.l. for å oppnå spennkraft, sprenge (på) binde, feste med bendsel ...
  • vips

    interjeksjon jf. på én, to, tre ...
  • smidig

    adjektiv bøyelig, som har fast, men elastisk konsistens og derfor er lett å bearbeide jf. smibar, bøyelig, som har bløt, fast, elastisk overflate eller struktur som ...
  • sprike

    verb spile ut, (med åpne mellomrom) stå ut, opp, stå, ligge med strittende, utspilte lemmer, horn, grener e.l., vise åpning, være motstridende gjøre se...
  • tørke

    substantiv langvarig tørt vær, tørking, tilstand hvor noe (vesentlig) mangler tørkehusanlegg eller apparat til å tørke noe (høy, korn, fiskegarn e....
  • sele

    substantiv rem, sett med remmer tilpasset kroppen på (trekk)dyr eller person til å dra, bære, holde fast noe med eller feste noe i, jf. babysele, baksele, bogtre, bukgjord, b&...
  • sjau

    substantiv tungt, slitsomt (fysisk) arbeid, arbeid (som lasting, lossing o.l.) på brygge, ubehagelig oppgave jf. flyttesjau, magesjau, larm jf. pikesjau ...
  • høvle

    verb arbeide, jevne med høvel eller høvelmaskin, skjære (mat) i tynne skiver, finpusse, gi en ublid behandling jf. overhøvle og ubehøvlet ...
  • sive

    verb renne, strømme umerkelig eller gjennom trang åpning, sile, renne, særlig i små dråper, sile, sildre gjennom trang åpning, sprekk jf. sige, avgi v&...
  • dragsug

    substantiv (stor) bølges tilbakegående, sugende bevegelse etter at den har slått mot strand, båe, skjær e.l., sug i sjøen idet et skip synker, sug som ska...
  • brak

    substantiv voldsom og knakende lyd (især av noe stort som revner, sprenges, knuses e.l.), jf. bølgebrak, tordenbrak, med kraftig effekt, overveldende resultat jf. med et brak ...
  • bjørn

    substantiv et(hvert) dyr i bjørnefamilien, især brunbjørn, menneske som på en eller annen måte minner om en bjørn, stor, tung, sterk person, tung, klosset...
  • stokk

    substantiv (ubearbeidet) trestamme, tilhugget trestamme brukt som bygningsmateriale, sengestokk, fallstokk, lang, tung treblokk til å spenne, låse om bena på fanger, gapestokk,...
  • slepe

    verb dra, trekke etter seg (noe som glir, soper, subber langs bakken, gulvet e.l.), taue med strev, anstrengelse eller med makt transportere, føre, bære, ofte halvt dra, beve...
  • vugge

    verb bevege seg, gynge mykt, rytmisk opp og ned, fra side til side, gå, bevege seg ruggende fremover, regelmessig, rytmisk komme og gå, vise seg og forsvinne, bløt og fo...
  • unna

    preposisjon, adverb bort, vekk fra nedre del av (noe), i samme retning som (vind, strøm e.l.), bort, vekk fra (sted, område, synsfelt), i (god) avstand borte fra, bort fra, utenom (slik at d...
  • krone

    substantiv ring- eller hjelmformet hodepryd av (edelt) metall brukt som symbol på makt og verdighet (av konge, dronning, keiser e.l.), ofte utformet som en takket ring og dekorert med edel...
  • binde

    verb feste (bånd, tørkle e.l. rundt noe) for å støtte, beskytte eller holde på plass, jf. knytte, feste, surre fast (noe) ved hjelp av bånd, tau, rep...
  • rulle

    verb bevege seg rundt (sin akse, sitt sentrum eller tyngdepunkt) og fremover, bortover, nedover (på et underlag), bevege seg, forflytte seg (på en måte som minner om rull...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...

Viser treff 1 til 63 av 63 totalt