Det Norske Akademis Ordbok

strø

Likt stavede oppslagsord
strø 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstrør, strødde, strødd, strøing
presens
strør
preteritum
strødde
perfektum partisipp
strødd
verbalsubstantiv
strøing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strø:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form strø, av gammeldansk strø, tilsvarer norrønt strá; beslektet med substantivet strå
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
drysse
; spre (ved å drysse, la falle)
1.1 
muntlig
 late vannet
; tisse
; pisse
1.2 
refleksivt
 falle spredt
1.3 
brukt som førsteledd i sammensetninger om noe som forekommer spredt, tilfeldig
2 
strø over, overstrø, bestrø (noe)
2.1 
bestrø, dekke (lik i kiste) med blomster
1 
drysse
; spre (ved å drysse, la falle)
EKSEMPLER
  • strø sukker på grøten
  • strø i stallen
     | med sagflis, sagmugg, torv, halm e.l.; jf. strø (substantiv)
SITATER
  • [de] strør løv og blomsterblade ud i bækken
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 166 1899)
  • hæggen strødde blomster på taget
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 230)
  • ener lå strøet på gulvet og talte om højtid
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 274)
  • I strør gift i alle fade
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 48 1872)
  • overført
     
    [hun] prøvde at strø litt lys ind i morens sind
     (Johan Bojer Samlede verker III 113)
  • overført
     
    strø [arven] ud for alle vinde
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 68)
     | spre ødselt, tankeløst
  • overført
     
    jeg lot mine drømmer for vindene strø, og de strødde så fjernt i det fjerne
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 99)
     | spre ødselt
  • utenfor låven var det strødd høy, fint kløverhøy, som alle [elgene] kunne spise
     (Alf Prøysen Den grønne votten 58 1964)
  • muntlig
     
    Ewald løfter glasset sitt. – Strø i noen dråper til meg
     (Lars Saabye Christensen Byens spor. Ewald og Maj 108 2017)
     | hell i
  • legg aubergineskivene på et stekebrett og strø over litt salt
     (Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 88 2021)
UTTRYKK
være/ligge strødd
være, ligge, forekomme spredt (tilfeldig), hist og her
  • barnas leker lå strødd ut over hele gulvet
  • [hytter og hus] laa hulter til bulter strød omkring paa fjeldskraaningen
     (Amalie Skram Samlede Værker II 334)
  • oppe hos Liesel på kvisten er litt av hvert strødd omkring
     (Cora Sandel Bare Alberte 22 1939)
  • da stormen hadde lagt seg, så jeg at det var ikke stener som lå strødd omkring meg. Det var gullstykker
     (Agnar Mykle En flodhest på parnasset 233)
strø om seg med
overført
 være rundhåndet med (noe)
  • strø om seg med løfter, penger
strø sand på
se sand
1.1 
muntlig
 late vannet
; tisse
; pisse
SITATER
  • hu forsvinner uten å si no mens du er ute og strør!
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 134 1978)
  • Børge … reiste seg brått. Han skulle bare strø, viste det seg
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 15 1997)
  • Espen spretter sin sjette ølflaske, stavrer bort og strør i papirkurven
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)
1.2 
refleksivt
 
strø seg
 falle spredt
SITAT
  • [aspebladene] begyndte at gulne og strø sig udover gangene
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 221)
1.3 
brukt som førsteledd i sammensetninger om noe som forekommer spredt, tilfeldig
 | jf. strøbemerkning, strøjobb, strøtanke
2 
strø over, overstrø, bestrø (noe)
EKSEMPLER
  • kaken stekes i smurt og strødd form
     | form bestrødd med mel
  • veien var strødd med sand
SITATER
2.1 
bestrø, dekke (lik i kiste) med blomster
SITAT