Det Norske Akademis Ordbok

"strekke seg"

78 treff

  • flerårighet

    substantiv det å strekke seg over, vare eller leve i flere år ...
  • omranke

    verb strekke seg i ranker, stengler omkring, om jf. ranke ...
  • trell

    substantiv flottør på forankringstau for garn- eller linesetning jf. duvl, vaker ...
  • tøy

    substantiv det å tøye, strekke seg, tøyelighet ...
  • henstrebe

    verb strebe mot (et bestemt mål) ...
  • bredsyn

    substantiv syn som uhindret kan strekke seg i alle retninger jf. vidsyn ...
  • henstrekke

    verb strekke seg bortover ...
  • remb

    substantiv jordrygg, grusrygg (ofte mellom to bekkeløp) ...
  • tiårsperiode

    substantiv periode på ti år ...
  • mellomlang

    adjektiv middels lang, som strekker seg over et middels langt tidsrom ...
  • havørn

    substantiv stor rovfugl i haukefamilien med brun fjærdrakt, nakne tarser, gult nebb og (hos voksne fugler) hvit hale vitenskapelig navn Haliaeetus albicilla ...
  • overstrekke

    verb strekke for mye, strekke seg for langt ...
  • statsautorisert

    adjektiv autorisert av staten ...
  • skinnfell

    substantiv fell, teppe av skinn (med hårene på) ...
  • omarme

    verb slå armene om, strekke seg rundt ...
  • lamarckisme

    substantiv teori som søker å forklare organisk utvikling som resultat av ytre påvirkning (levevilkår) og nedarving av ervervede egenskaper ...
  • allmennmoral

    substantiv moral, moralske verdier og normer som har utbredt anerkjennelse i en kultur (eller som anvendes i hverdagslivet til forskjell fra i spesielle, faglige sammenhenger) ...
  • bestrebe

    verb bestrebe seg på ...
  • jøger

    adjektiv opprømt (og stolt) ...
  • vigør

    substantiv det å være frisk og sterk, tilstand av (god) form ...
  • gjennomkrysse

    verb bevege seg, skjære seg tvers gjennom (noe), strekke seg gjennom (noe) på kryss og tvers ...
  • korsarm

    substantiv arm på et kors, en(hver) av en korskirkes fire armer ...
  • krøkle

    verb krølle, skade løpe, strekke seg i kroker og svinger ...
  • sannsynligvis

    adverb etter alt å dømme ...
  • fure

    verb danne fure i, strekke seg som en fure, revne ...
  • grene

    verb skyte ut i grener, grene ut ...
  • strekke

    verb rette ut, rette (kropp, kroppsdel) ut i full lengde, rekke (kroppsdel, især hånd) ut etter noe, legge (noe(n)) ned i vedkommendes, dets fulle lengde, legge (skinner, besla...
  • elastisitet

    substantiv det å være (mer eller mindre) elastisk, smidighet i å tilpasse seg omstendighetene ...
  • slik at

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon med den tilsiktede følge at, med den utilsiktede følge at ...
  • utløpe

    verb løpe, strømme ut, gå til ende, nå enden av sin gyldighet ...
  • gjennomløpe

    verb løpe, springe igjennom, bevege seg gjennom, gjennomgå, lese hurtig, flyktig igjennom, gå, strekke seg, løpe gjennom ...
  • sinnssvak

    adjektiv som lider av (en lettere form for) psykose, psykisk lidelse, fra seg selv jf. sinnssyk, ustyrlig, meningsløs, i svært høy grad ...
  • anbelange

    verb angå, hva (den eller det) angår (eller angikk) ...
  • hige

    verb strebe (etter noe(n)), hige etter/motstrebende ...
  • dønning

    substantiv bevegelse i havet av lange, rolige bølger (f.eks. etter at en storm som har forårsaket sjøgangen, er stilnet), (en enkelt) lang, rolig bølgesvak, mild virk...
  • tone

    verb vise, la tre frem komme til syne, jf. fremtone, strekke seg ut av syne ...
  • uutsigelig

    adjektiv som ikke lar seg uttrykke i ord, jf. uuttalelig, ubeskrivelig ...
  • lat

    adjektiv som skyr anstrengelse og arbeid, som vokser tregt makelig ...
  • favne

    verb ta (om) med armene, være tilstrekkelig åpen til å kunne romme, omfatte mange forskjellige ting omfavne som uttrykk for kjærlighet, omfavne hverandre favne opp...
  • humanist

    substantiv tilhenger av, representant for humanismen, person med klassisk dannelse, tilhenger av, representant for humanisme, omsorgsfull person som har respekt for andre, særlig svakere...
  • inngi

    verb sende (inn), som er halt inn gi, la (råd, idé e.l.) komme opp i ens bevissthet, fremkalle en bestemt følelse eller tanke (hos noen) ...
  • overgangsalder

    substantiv alder da man går over fra barn til voksen, tidsperiode (på noen år) omkring en kvinnes siste menstruasjontilstand hos noen eldre menn med hetetokter og psykiske sym...
  • denge

    verb tilberede ved banking, pryle, jule, banke (noen), slå (noe) i, mot noe ...
  • verb komme frem (til), stige, falle til et gitt nivå, antall e.l., eksistere inntil et bestemt tidspunkt eller inntil en bestemt periode inntreffer, komme frem til noen (og bli oppfa...
  • klokke

    verb måle, notere anvendt tid (etappe-, passerings- eller slutt-tid for løper eller kjører), opprinnelig med (stoppe)klokke, notere anvendt tid for å regne ut gje...
  • tøye

    verb dra, hale i (noe elastisk) og dermed gjøre lengre, strekke (kropp, kroppsdel e.l.) ut i full lengde for å nå eller se noe, under arbeid, kroppsøvelse e.l., s...
  • kneise

    verb rette seg opp og løfte hodet (av stolthet), gå, bevege seg med rank, stolt holdning, sette i oppreist stilling vise seg, rage, strekke seg høyt, mektig til v&aeli...
  • rekke

    verb strekke (frem, ut, opp), holde (frem, ut e.l. ved å strekke armene), strekke seg, strekke hånden ut, frem (for å få tak i noe) gi, (over)levere ved å str...
  • periode

    substantiv avgrenset tidsrom (som ved karakteristiske trekk skiller seg fra det foregående og det etterfølgende), avsnitt av, fase i menneskeliv, tidsavsnitt i Jordens historie med ...
  • vimse

    verb (planløst, målløst eller rastløst, febrilsk) bevege seg, fare hit og dit, rundt omkring, bevege (rastløst) hit og dit, omkring, opptre, handle vimset...
  • bre

    verb folde, spre (noe) flatt ut, legge utover (særlig høy til tørk) få til å spre seg, forplante seg i alle retninger, strekke seg ut til alle kanter, opp...
  • fortsette

    verb holde (et arbeid, en virksomhet e.l.) gående uten avbrytelse (regnet fra et nevnt eller underforstått tidspunkt), danne videreførelse, fortsettelse av, være e...
  • spenne

    verb stramme, spile ut, strekke stramt, i rett linje (mellom to punkter), stramme seg stramme, trekke sammen (muskel, sene) ved bevegelse av kroppsdel, under kroppslig arbeid eller anstren...
  • skyld

    substantiv ytelse, avgift, skatt, særlig av fast eiendom, gjeld jf. jordskyld, landskyld, skatteskyld, matrikkelskyld, synd, brøde som krever bot, soning, omvendelse, avgjør...
  • utfolde

    verb folde ut, åpne seg, spre, bre ut for synet gjøre (noe hittil ukjent, hemmelig) kjent, gjøre seg synlig, merkbar jf. avsløre, legge for dagen, fritt, uhemmet...
  • lengde

    substantiv utstrekning i én retning (i den lengste dimensjon), (mål for) avstand, jf. armlengde, bølgelengde, hestelengde, et steds avstand fra en bestemt meridian (vanligv...
  • vare

    verb holde seg, strekke seg ta, gå (så eller så lang tid) ...
  • yrke

    substantiv daglig, stadig og regelmessig utført, pliktmessig, sedvanemessig arbeid, gjerning, virksomhet, plage, dag(er) av uken (vanligvis fra og med mandag til og med lørdag) som...
  • krøke

    verb gjøre krokete, bøye krokete, som har en lutende holdning, svingete bøye seg, ydmyke seg, krumme seg (om), løpe, strekke seg i kroker og svinger knytte (h&a...
  • tamp

    substantiv (ytterste) ende av tau, trosse, kjetting, kort, løst stykke tau, del av tau (regnet fra enden av) slag, bank (egentlig av tauende), ende, avlang klump eller stykke, rå...
  • kritisk

    adjektiv som forholder seg skeptisk, granskende, prøvende, som øver (streng) kritikk som befinner seg i en fase som utgjør en avgjørende overgang, f.eks. i form av ...
  • bølge

    substantiv hvelvet forhøyning, rygg (med tilsvarende senkning) som danner seg på overflaten av vann (væske), og som synes å bevege seg (rulle) bortover, buktning i h&ari...
  • rekke

    verb (ved sin utstrekning, lengde eller rekkevidde) nå, strekke til, greie å nå ved arbeid, strev berøre (og få tak i) ved å strekke seg, nå fre...
  • føre

    verb få til å bevege seg (i en bestemt retning), få til å strekke seg, til å gå (til et bestemt sted), gi adgang, fremkomstmulighet (til et bestemt st...
  • hals

    substantiv (den bøyelige, vribare) kroppsdelen som (på dyr og mennesker) går ut fra forkroppen (som en smalere fortsettelse av denne) og bærer hodet, nakke, halsens in...
  • igjennom

    preposisjon, adverb gjennom, gjennom, gjennom gjennom, helt ut ...
  • stryke

    verb bevege hånden lett, forsiktig over (ofte som kjærtegn), med (langsom) glidende håndbevegelse bringe (til et bestemt sted eller i en bestemt retning), presse (rogn og...
  • dreie

    verb bevege, svinge (noe) rundt en akse, et fast punkt, gi en annen stilling eller retning, bevege (noe frittstående) i krets, ta opp, spille inn film bevege seg i (sirkelformet) ban...
  • skjære

    verb føre kniv, sag e.l. inn i eller gjennom (noe) for å snitte opp, dele over, dele opp eller skille fra, rispe seg, såre seg (med eller på en skarp gjenstand), v...
  • gripe

    verb ta tak (med hånden, hendene) i (noe) og holde fast, benytte seg av, få eller ta feste (i noe) fange, gjøre sterkt inntrykk på jf. grepet ...
  • følge

    verb bevege seg, ferdes i selskap med (især en person), opptre, forekomme sammen med, holde blikket festet på, ledsage (kvinne, jente) med beskyttende eller romantisk hensikt, ...
  • velte

    verb bevege seg (tungt) (fremover) rundt sin akse, rulle, bølge (tungt, voldsomt), komme, strømme, drive i (tunge) rullende, bølgende masser eller dotter, strøm...
  • løpe

    verb bevege seg raskt til fots uten at begge føtter berører bakken samtidig, sette av gårde i sprang, gå, havne, fare, gå (rundt, omkring, ofte planlø...
  • skyte

    verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...
  • vise

    verb la (noen) se (noe), stille, bære til skue (på en stolt, demonstrativ, iøynefallende måte), anlegge (et bestemt uttrykk, en bestemt mine) overfor (for å ...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 78 av 78 totalt