Det Norske Akademis Ordbok

styrkene

44 treff

  • ekspedisjonsstyrke

    substantiv ekspedisjonskorps ...
  • operasjonsfront

    substantiv front som på et visst tidspunkt dannes eller holdes av de lengst fremskutte styrkene ...
  • luftvernregiment

    substantiv artilleriregiment som inngår som en del av luftvernet ...
  • ikkevoldsmotstand

    substantiv motstand (mot angriper, okkupant, diktatorisk styre) med fredelige midler, gjennom ikke-vold ...
  • troppebevegelse

    substantiv bevegelse, forflytning av tropper ...
  • operasjonsdyktighet

    substantiv det å være operasjonsdyktig ...
  • veterinærkorps

    substantiv korps av utskrevne veterinærer og menige (hjelpere) som skulle ta seg av syke dyr (særlig hester) og drive næringsmiddelkontroll for de væpnede styrkene ...
  • feltmarsjall

    substantiv (offiser av) høyeste militære grad ...
  • bomberaid

    substantiv bombetokt ...
  • bosnjakisk

    adjektiv som gjelder bosnjakene ...
  • utfase

    verb ta (gradvis) ut av bruk til forskjell fra innfase ...
  • opprørsgruppe

    substantiv gruppe som gjør opprør, især gruppe som gjør væpnet oppstand, motstand mot en etablert makthaver, regjerende myndighet ...
  • våpenbeslag

    substantiv beslag av våpen (som noen har i ulovlig besittelse) ...
  • pressefoto

    substantiv bilde tatt av pressefotograf ...
  • K-soldat

    substantiv kvinnelig soldat eller marinegast i tjeneste i det norske forsvaret i eksil under andre verdenskrig ...
  • blank

    substantiv fabrikkert gjenstand som skal tilvirkes videre eller fylles med noe ...
  • innringe

    verb omgi med, inneslutte i en ring, jf. cernere og innkretse, kontakte (sentral instans) pr. telefon jf. innringer ...
  • øverstkommanderende

    adjektiv som har øverste, høyeste kommando, offiser med øverste, høyeste kommando ...
  • fredsdag

    substantiv dag da det sluttes (er sluttet) fred, dagen for, dagene omkring den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 ...
  • forsvarsposisjon

    substantiv forsvarsstilling, stilling hvor man forsvarer et standpunkt e.l. ...
  • dristighet

    substantiv det å være dristig, jf. dumdristighet, det å være dristig ...
  • førtitall

    substantiv tallet 40, antall av ca. 40, årene mellom 40 og 49 i et århundre (særlig 1900-tallet) jf. førtiårene ...
  • panserbil

    substantiv (væpnet og) pansret (militær)bil, f.eks. brukt til rekognosering, transport eller som kommandovogn jf. panserkjøretøy ...
  • lotte

    substantiv medlem av frivillig militær organisasjon, opprinnelig bare for kvinner ...
  • samleplass

    substantiv plass, sted til å samle noe(n) eller for noen å samle seg (for et bestemt formål) ...
  • avsøke

    verb gjennomsøke ...
  • frafallen

    adjektiv som faller fra hverandre, som har forlatt, sviktet noe ...
  • katalaunisk

    adjektiv som har med katalaunere å gjøre ...
  • militær

    adjektiv som hører til, har forbindelse med en (stats) krigsmakt ...
  • stortingspresident

    substantiv president, ordstyrer i Stortinget ...
  • sjef

    substantiv person som leder virksomhet, institusjon, organisasjon, avdeling, gruppe, arrangement e.l., jf. sammensetninger som bataljonssjef, avdelingssjef, banksjef, kontorsjef, teatersjef, ko...
  • stridsvogn

    substantiv lett hestetrukket vogn med plass til kusk og soldat, helpansret beltekjøretøy med dreibart tårn, bestykket med kanon (og mitraljøser, rakettvåpen, fl...
  • fyrstedømme

    substantiv makt, jf. fyrste, rike med fyrste som overhode ...
  • sammensetning

    substantiv det å sette(s) sammen (av enkeltdeler), det å danne ett ord av to eller flere (selvstendige) ord eller stammer (særegen, karakteristisk) måte som noe er sammen...
  • landfast

    adjektiv som går i ett med et annet (større) landområde, som er forbundet med fastlandet (med bro, is e.l.) så man kan ta seg over uten båt, som har feste i lan...
  • erobre

    verb med våpenmakt skaffe seg herredømme over (en by, et land, et område e.l.), som førstemann klare å ta seg frem til, tilkjempe seg, skaffe seg under (ste...
  • flykte

    verb (hurtig) dra sin vei av frykt (for fare, fiender e.l.), bevege seg hurtig (som ved flukt), komme seg unna (noe ubehagelig) ...
  • panser

    substantiv hærkledning, ofte av metall eller beslått med metall, eller som underlag for brynje, jf. harnisk, kyrass, lærpanser, dekke, kledning av stålplater (oftest av ...
  • stamme

    substantiv (tykk) kraftig del av tre eller grov busk som forbinder rot og grener, tilsvarende stengel på urt, jf. trestamme, fast (bestand)del av helhet, gruppe e.l. (som andre deler forg...
  • suveren

    adjektiv som ikke er underlagt noen annens kontroll eller herredømme, som gjelder uinnskrenket som ikke lar seg styre eller påvirke av (press, forventninger, anmodninger e.l. fra)...
  • stride

    verb føre eller være i (væpnet) strid, være i strid (med noen eller med hverandre) streve, prøve å vinne over, holde stand mot (ytre og indre krefter,...
  • rom

    substantiv plass, område eller volum som tenkes fylt med eller opptatt av noe(n), felt, område av banen som ikke er opptatt av spillere, og som det er mulig å etablere spill p&...
  • lav

    adjektiv som har (forholdsvis) liten utstrekning oppover (i loddrett retning), til forskjell fra høy, som befinner seg langt nede, i liten høyde (over noe), langt fra vinden til...
  • tilbake

    adverb bakover, i retning bakover, (atter) til utgangsstedet for ferd, fremrykning, utsending e.l., på nytt nærværende på utgangsstedet (etter reise, tur e.l.), hjem...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt