Det Norske Akademis Ordbok

svanhild

29 treff

  • karaktersvak

    adjektiv som har en svak karakter jf. karakterløs, viljesvak ...
  • mannekraft

    substantiv manns kraft, styrke, kraft (mot) som en mann har eller bør ha ...
  • rosentre

    substantiv (høystammet) rose, ved, materiale av rose, treslag med lukt eller farge som kan minne om rose ...
  • før enn

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon før ...
  • søsterlig

    adjektiv som er typisk for eller som passer seg for søstre, kjærlig ...
  • raggete

    adjektiv som har grovt, stritt, bustete hår eller pels, grov ...
  • snøreliv

    substantiv liv, løst kjoleliv til å snøre igjen i brystet eller i siden, jf. korsett, noe som hemmer, stanser fri utfoldelse, utvikling e.l. jf. tvangstrøye ...
  • finhet

    substantiv det å være fin, ha god kvalitet, det å være fin, dannet, det å være fin, snobbete, antall vektenheter edelt metall pr. tusen vektenheter ...
  • pushup

    substantiv styrkeøvelse hvor man ligger med strak kropp og kun tær og hender i berøring med underlaget, og hever og senker kroppen ved henholdsvis å rette ut og b&oslas...
  • hov

    substantiv nederste hornkledde del (ytterste tåledd) av foten hos dyr i ordenen hovdyr, jf. bukkehov, fullhov, klov hos svin og drøvtyggere, hestehov eller soleihov ...
  • innskudd

    substantiv det å skyte(s), føye(s) inn, noe som er skutt inn som ledd, del i noe annet (især i tale eller tekst) jf. innskyte, det å skyte(s), sette(s) inn (i bank, bore...
  • bygning

    substantiv det å bygge(s), byggverk (med vegger og tak) til menneskelig opphold og virksomhet, måte som noe er bygd på ...
  • svanesang

    substantiv sang, skrik av sangsvane, verk som en kunster, forfatter, komponist e.l. produserer sist i karrieren og like før han eller hun dørnoe som gjøres, skjer, utfolder...
  • bardus

    adverb i eller som resultat av et plutselig og voldsomt fall eller en hodekulls bevegelse, med plutselige overganger ...
  • nummer

    substantiv tall som angir identitet, plass i rekke, i system e.l., person som har en bestemt plass i en rekkefølge, tall som soldat har i rullene, tall, plass som viser beliggenheten av e...
  • like

    adjektiv som er ens, jf. lik, som uten rest er delelig med tallet to, rett til forskjell fra skjev, krum, bøyet ...
  • kyss

    substantiv berøring (av noe(n)) med lukket, spisset munn som åpnes etter berøringen, særlig som uttrykk for kjærlighet eller som hilsen, fingerkyss jf. avskjedsky...
  • ironi

    substantiv det å (i hånende eller spøkefull hensikt) uttrykke noe man ikke mener, eller noe som er det motsatte av det man mener, slik at den egentlige mening skinner igjennom...
  • livlig

    adjektiv som er fylt av liv, av mange menneskers (eller andre levende veseners) ferdsel, travle virksomhet e.l., oppvakt, våken, mangesidig (og aktivt) interessert, som er preget av liv...
  • skinne

    verb gi, sende ut lys, stråle (skarpt) reflektere (mer eller mindre) skarpt, klart lys, tre tydelig frem (gjennom blikk, utseende, opptreden), vise, utstråle, ha glans av begei...
  • stemning

    substantiv (følelsesbestemt, midlertidig) sinnstilstand hos en person, sinnstilstand preget av glede, begeistring, tro, opplagthet, sinnstilstand, følelser som preger personer som ...
  • to

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 2, gjøre nummer to ...
  • stemme

    substantiv menneskets (artikulerte) lyd, dannet i strupehodet og modifisert ved organer i munnhuleregionen, sangstemme, (indre) røst, meningsbærer tonerekke som en sanger, en del av...
  • kjeft

    substantiv munnens ytre deler (kjever og lepper), munn som taleorgan munnhule, så mye som munnen rommer grov tiltale, person, egg på øks eller kile, flatt stykke på r...
  • søke

    verb lete (etter), søke Guds nærhet (for å få hjelp, trøst, visdom, råd e.l.), (interessert, nysgjerrig) prøve å nå med blikket, &o...
  • vise

    verb la (noen) se (noe), stille, bære til skue (på en stolt, demonstrativ, iøynefallende måte), anlegge (et bestemt uttrykk, en bestemt mine) overfor (for å ...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt