Det Norske Akademis Ordbok

karmann

karmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt karlmaðr '(dugende) mann'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller arkaiserende
 mann
; mannfolk
SITATER
  • en dag spurte Tord Ingunnsson Gudrun hvad der ventet en kvinde, hvis hun jevnlig gik i brok som karmænd. Gudrun svarte: «For kvinder er det for dette sat samme straf som for en karmand, som har saa vid aapning i skjorten at geirvorterne er bare: skilsmaalssak for begge deler.»
     (Fr. Bie (oversetter) Laksdølasaga 90 1924)
     | jf. geirvorte
  • arkaiserende
     
    Gud hadde skapt dem, karlmand og kone
     (Sigrid Undset Husfrue 184 1921)
  • endda var alle karmændene i Lofoten
     (Knut Hamsun Men livet lever I 50 1933)