Det Norske Akademis Ordbok

sviktende

66 treff

  • inkompensasjon

    substantiv sviktende funksjon i et organ, f.eks. hjertesvikt ...
  • binyrebarkinsuffisiens

    substantiv tilstand med sviktende, ev. opphørt hormonproduksjon i binyrebarken ...
  • respirasjonssvikt

    substantiv redusert innhold av oksygen i blodet som følge av sviktende gassutveksling i lungene ...
  • fangstsvikt

    substantiv svikt, sviktende utbytte i fangst ...
  • formkurve

    substantiv opp- eller nedadgående tendens i en persons eller en gruppes (fysiske) prestasjonsevne ...
  • bolstre

    verb støtte ...
  • ataksi

    substantiv sviktende evne til å samordne muskelbevegelser pga. forgiftning (f.eks. alkoholpåvirkning) eller sykelige forandringer i f.eks. perifere nerver, ryggmarg eller hjerne ...
  • opinionsfrihet

    substantiv meningsfrihet ...
  • museumsetat

    substantiv fellesbetegnelse for alle utdannede spesialister og andre ansatte ved landets museer ...
  • steinindustri

    substantiv virksomhet knyttet til utvinning, bearbeiding og salg av forskjellige sorter steinmateriale ...
  • dyskrasi

    substantiv sviktende balanse i et organs funksjon eller i en del av stoffskiftet (spesielt hvis årsaken er ukjent), uheldig sammensetning av kroppens væsker ...
  • feiltilpasning

    substantiv sviktende, skjev sosial eller miljømessig tilpasning jf. mistilpasning ...
  • dystrofi

    substantiv mangelfull næringstilgang, forstyrrelse av veksten til eller funksjonen i et organ eller et vev pga. sviktende næringstilførsel jf. atrofi ...
  • straffeforfølge

    verb gjøre til gjenstand for straffeforfølgning ...
  • fyrighet

    substantiv det å være fyrig ...
  • hjertehelse

    substantiv hjertets sunnhetstilstand ...
  • tidsforvirring

    substantiv forvirring, uklarhet, misforståelse mht. tidspunkt, mental forvirring som arter seg som sviktende orientering mht. tid ...
  • dyslektiker

    substantiv person, individ som har sviktende eller manglende evne til å lese og/eller skrive ...
  • gjennomgangsmotiv

    substantiv ledende, oftere tilbakevendende motiv (særlig i kunstverk) jf. gjennomgang ...
  • karakteravvik

    substantiv (eldre) fellesbetegnelse for alvorlige personlighetsforstyrrelser (med varierende realitetsvurdering, sviktende impulskontroll og forstyrret forhold til andre), avvik mellom karakter...
  • leopardskinn

    substantiv (tilberedt) skinn av leopard ...
  • ungdomspsykiatrisk

    adjektiv som gjelder psykiske lidelser, adferdsforstyrrelser og tilpasningsforstyrrelser hos ungdom ...
  • svikte

    verb bøye seg elastisk, gi etter (og brytes i stykker, falle sammen), (vise seg å) ikke (lenger) holde, virke eller være tilstrekkelig, være upålitelig og...
  • billettsalg

    substantiv salg av billetter, sted hvor man selger billetter ...
  • ordkløving

    substantiv det å henge seg opp i (formelle nyanser av) ord, uttalelser ...
  • fading

    substantiv det å fade, svekket, nedsatt funksjon ...
  • sluttvederlag

    substantiv (skattefritt, tariff-festet) engangsbeløp som utbetales til en ansatt som må slutte pga. nedbemanning, sviktende helse e.l. ...
  • pleietrengende

    adjektiv som trenger pleie ...
  • æreløshet

    substantiv det å være æreløs, manglende, sviktende æresfølelse ...
  • dyslektisk

    adjektiv som gjelder dysleksi (sviktende eller manglende evne til å lese og/eller skrive), eller som har dysleksi ...
  • silkefront

    substantiv (samlet gruppe som viser en) mild og forståelsesfull holdning til forskjell fra isfront ...
  • stedsforvirring

    substantiv forvirring, uklarhet, misforståelse som involverer stedsnavn eller valg av sted, f.eks. forårsaket av at to stedsnavn ligner hverandre, mental forvirring som arter seg so...
  • stevling

    substantiv det å stevle, stor issvull dannet ved stevling ...
  • ølbrille

    substantiv sviktende vurderingsevne grunnet alkoholinntak (særlig til å vurdere utseendet til folk man flørter med) ...
  • mistilpasning

    substantiv mangelfull, sviktende (personlig, sosial, kulturell) tilpasning ...
  • bosatt

    adjektiv som har fast bopel et bestemt sted ...
  • forørkning

    substantiv omdanning av fruktbart, dyrket land eller av skog, steppe til ørken pga. sviktende nedbør eller menneskelig virksomhet ...
  • oppslutning

    substantiv det å slutte opp, samles (om noe), det å oppslutte, dvs. bringe (en kjemisk prøve) til oppløsning ...
  • dysleksi

    substantiv sviktende eller manglende evne til å lese og/eller skrive ...
  • krigsdag

    substantiv dag da det er krig ...
  • yrkesliv

    substantiv den yrkesaktive delen av livet, yrkesaktiv virksomhet ...
  • alzheimer

    substantiv hjernesykdom som er en av de vanligste årsakene til demens, sviktende hukommelse ...
  • intonasjon

    substantiv det å intonere, tonegang som skiller ytringer (i et bestemt språk) fra hverandre ...
  • skjønner

    substantiv person som på grunn av sin fine smak eller sin store erfaring kan uttale seg med autoritet (især om kvalitet, verdi) jf. kjenner, connaisseur, feinschmecker, skjønn...
  • åndenød

    substantiv vanskeliggjort og utilstrekkelig pusting ...
  • koldbrann

    substantiv vevsdød og forråtnelse på grunn av manglende blodtilførsel, en slags tørråte som kan angripe tømmer ...
  • demens

    substantiv fellesbetegnelse for organiske sykdommer i hjernen som fører til en generell intellektuell svikt, glemsomhet, desorientering, sviktende dømmekraft o.l. ...
  • virkelighetssans

    substantiv sans, forståelse, interesse for jordisk, nøktern virkelighet, evne til nøktern vurdering (av hva som er mulig, gjennomførlig, oppnåelig e.l.) ...
  • finans

    substantiv en institusjon eller et lands økonomiske situasjon eller forhold, en persons økonomiske situasjon eller forhold finansnæring ...
  • patriarkalsk

    adjektiv som er typisk for, som gjelder, som tilhører en patriark, som er styrt av en familiefar, jf. patriark, som tilhører eller er typisk for en mannsstyrt, mannsdominert sa...
  • svakhet

    substantiv det å være svak, det å være svak, lite motstandsdyktig overfor slitasje, press, påkjenning, det å være lite motstandsdyktig overfor angrep, ...
  • grunnlag

    substantiv det underste og bærende lag, noe man kan bygge (videre) på, grunnlagsskyting ...
  • premiss

    substantiv dom, påstand som danner grunnlaget for en slutning, syllogisme, forutsetning, begrunnelse for en dom, rettslig avgjørelse ...
  • umusikalsk

    adjektiv som strider mot kravene til musikalsk vellyd, til klanglig harmoni, ikke musikalsk, som mangler, savner finere innlevelsesevne, sans for finere nyansersom viser sviktende døm...
  • overfall

    substantiv det å falle, strømme ned, ut over noe, jf. overfallshjul, overfallsvann, det å overfalle(s)(voldsomt, umotivert) angrep i skrift eller tale ...
  • uttak

    substantiv det å dra ut, sette seg i bevegelse, sted hvor man drar ut (på tur e.l.) fra det å ta, plukke ut, sted, enhet hvor man tar noe ut, det å ta ut penger av bank, ...
  • uuttømmelig

    adjektiv som ikke (eller sent) blir uttømt, som ikke (eller sent) tar slutt, som ikke (eller sent) blir uttømt eller ferdigdrøftet, som har et ubegrenset forråd, ...
  • hukommelse

    substantiv evne til å fremkalle i bevisstheten, til å huske, minne, lagringsenhet i datamaskin jf. minne ...
  • diabetes

    substantiv fellesbetegnelse for sykdommer som medfører produksjon av unormalt store urinmengder, diabetes mellitus ...
  • payback

    substantiv avkastning på investering (især når avkastningen er like stor som det investerte beløpet), hevn, gjenytelse ...
  • blø

    verb lide tap av blod, utskille blod, ha menstruasjon få svi (f.eks. ved pengeoffer), miste, tape verdier, elementer som er nødvendige for å eksistere utskille væs...
  • sand

    substantiv løs jordart som består av små, harde korn (størrelse 0,2–2 mm), oftest av kvarts, jf. grus, singel, flyvesand, kvikksand, sandstrekningsandbanke s&ael...
  • helse

    substantiv fysisk (og psykisk) sunnhet og kraft, helsebringende middel eller virkning nærmere angitt kroppslig eller mental tilstand, den av de tre nødetatene som rykker ut ved alv...
  • aldri

    adverb ikke noensinne, (slett) ikke ...
  • bygge

    verb ha sin bolig, sitt tilhold (på et sted), være til stede gjøre (et område) beboelig, befolket, konstruere (noe) fra grunnen av ved å sette sammen deler,...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 66 av 66 totalt