Det Norske Akademis Ordbok

taler

taler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; taleren, talere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
taleren
ubestemt form flertall
talere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta:`lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tale med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
mest språkvitenskap eller i sammensetninger
 person som snakker
 | jf. baktaler, buktaler
SITAT
  • indikativ forteller ikke noe spesielt om hvordan taleren forholder seg til saksinnholdet i setningen
     (Hans-Olav Enger og Kristian Emil Kristoffersen Innføring i norsk grammatikk 76 2000)
2 
mest om antikke forhold
 person som har til yrke å tale offentlig og gi undervisning i veltalenhet
SITATER
  • dommere, talere, digtere og lærere
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 295 1873)
  • ypperstepresten Ananias [kom] med nogen av de eldste og en taler, Tertullus; disse fremførte sin klage imot Paulus
     (Apg 24,1; 2011: en advokat)
3 
religion
 forkynner
; predikant
4 
person som holder tale ved en bestemt anledning
; person som holder tale ofte (og med dyktighet)
 | jf. festtaler, folketaler
EKSEMPLER
  • hun er en dyktig taler
  • forloveren viste seg å være en elendig taler
  • taleren holdt på i flere timer
  • jeg er ingen taler
SITATER
  • byens første taler
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 415)
  • vi hørte på sangerne og hørte på talerne
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
5 
person som deltar i muntlig diskusjon, debatt e.l.
EKSEMPEL
  • jeg er helt uenig med siste taler
SITATER
  • jeg henstiller til dirigenten at ta’ ordet fra taleren
     (Henrik Ibsen En folkefiende 166 1882)
  • «fuldstændig enig med sidste ærede taler,» sa jeg
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 117 1919)
  • jeg [har] en lei tendens til å være enig med siste taler, og da blir det jo ingen debatt
     (Niels Chr. Geelmuyden På gyngende grunn LBK 2005)
  • hele 25 talere hadde hatt ordet i stortingsgruppen
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)