Det Norske Akademis Ordbok

"til å spise"

67 treff

  • dessertkniv

    substantiv mindre kniv til å spise dessert med jf. fruktkniv ...
  • fiskegaffel

    substantiv spesiell gaffel til å spise fisk med ...
  • spiselyst

    substantiv lyst, trang til å spise ...
  • spisesjokolade

    substantiv sjokolade til å spise til forskjell fra kokesjokolade ...
  • tekake

    substantiv tørr kake til å spise til te ...
  • spisegaffel

    substantiv gaffel brukt til å spise med ...
  • spisekjøkken

    substantiv rimelig restaurant hvor varm mat serveres, kjøkken (i mindre leilighet) brukt også til å spise i ...
  • lakriskule

    substantiv kule av lakris ...
  • suppebolle

    substantiv bolle til å spise suppe av ...
  • spiseredskap

    substantiv redskap til å spise med, redskaper til å spise med ...
  • desserttallerken

    substantiv mindre tallerken som brukes særlig til å spise dessert på jf. asjett ...
  • eggeskje

    substantiv liten skje til å spise egg i skallet med jf. eggeglass ...
  • sauelort

    substantiv avføring, ekskrement(er) fra sau jf. lort ...
  • håndtam

    adjektiv tam nok til å spise av hånden ...
  • akkarsuppe

    substantiv suppe kokt på akkar ...
  • brødbolle

    substantiv bolle av brød, særlig i suppe, jf. melbolle, bolle av brød, til å spise suppe av jf. suppetallerken ...
  • fagoman

    adjektiv som lider av fagomani, dvs. sykelig trang til å spise ...
  • suppeskål

    substantiv stor, dyp skål til å spise suppe av ...
  • dessertgaffel

    substantiv mindre gaffel til å spise dessert med ...
  • hummergaffel

    substantiv lang og smal gaffel til å spise hummer med ...
  • julefisk

    substantiv fisk til å spise i julen ...
  • pica

    substantiv abnorm trang til å spise ting som ikke er mat, f.eks. kritt, jord, murpuss, avispapir ...
  • morgenbrød

    substantiv brød til å spise om morgenen, som man spiser om morgenen ...
  • porsjonsform

    substantiv mindre stekeform til å spise av jf. porsjon og porsjonsskål ...
  • spiseskje

    substantiv større skje til å spise (suppe, grøt) med, jf. dessertskje, teskje, volumenhet som brukes i matlagning og i farmasi (for flytende medikamenter), lik 15 ml symbol ...
  • borgermesterinne

    substantiv borgermesters kone ...
  • etekick

    substantiv (plutselig) sterk trang til å spise ...
  • godtestopp

    substantiv forbud mot å spise godteri ...
  • falkoner

    substantiv jeger som trener opp jaktfalker eller jager med dem ...
  • suppetallerken

    substantiv (dyp) tallerken til å spise suppe av ...
  • spisekrok

    substantiv krok (i stue eller kjøkken) til å spise i ...
  • hotellrestaurant

    substantiv restaurant i hotell (også åpen for andre enn hotellets gjester) ...
  • dessertskje

    substantiv mellomstor skje som særlig brukes til å spise dessert med, slik skje som mål jf. barneskje ...
  • matro

    substantiv ro til å spise ...
  • koprofagi

    substantiv det at dyr spiser egne ekskrementer for å få tilført nødvendige mineraler og andre næringsstoffer, sykelig trang hos menneske til å spise ekskre...
  • spiserom

    substantiv rom til å spise i (f.eks. på arbeidsplass, skole) jf. spisesal, kantine ...
  • middagsinvitasjon

    substantiv invitasjon, det å bli innbudt til å spise middag hos eller sammen med noen ...
  • porsjonsskål

    substantiv skål til å spise av ...
  • juleflesk

    substantiv flesk til å spise i julen, jf. julegris, fett, flesk rundt magen, i mageregionen, som man får av å spise for mye i julen ...
  • pysj

    substantiv pysjamas ...
  • restaurantbesøk

    substantiv besøk på restaurant ...
  • julenøtt

    substantiv oppgave eller spørsmål gitt som underholdning i julen jf. nøtt, påskenøtt ...
  • bordbruk

    substantiv bruk til servering eller til å spise eller drikke fra (til forskjell fra bruk til f.eks. tilberedning eller lagring) ...
  • formane

    verb oppfordre inntrengende (til) ...
  • fysj

    interjeksjon fy ...
  • spise

    verb innta (mat), innta mat, innta måltid, (ville, kunne) nyte, bruke som næringsmiddel jf. ete, sluke med øynene, opptata ...
  • treiging

    substantiv person som holder lavt tempo, kjedelig, uinteressant person ...
  • forbuden

    adjektiv som ikke er tillatt ...
  • beherske

    verb ha kontroll over, styre seg mestre, ha en egnet posisjon for å kunne beskyte (en annen posisjon) ...
  • invitere

    verb oppfordre, innby som gjest, med utspill i en farge opplyse makkeren sin om at man har styrke i den fargen og ønsker den utnyttet i samspill ...
  • tallerken

    substantiv (rund) mer eller mindre flat skive til å spise av, tallerken med mat jf. asjett og sammensetninger som tinntallerken, suppetallerken, dekketallerken, desserttallerken, gjenstand...
  • nøde

    verb ved makt tvinge (til), ved makt eller gjennom omstendighetene, forholdene tvinges (til) overtale (noen) til å ta imot invitasjon eller til å spise eller drikke noe man ser...
  • skje

    substantiv redskap med et ovalt skålformet blad og et smalere skaft, især brukt til å spise mer eller mindre flytende mat med eller til å røre, øse, str&osl...
  • sal

    substantiv hus, stort rom i slott e.l., jf. hall, stort rom (oftest i annen etasje) i bolig, særlig brukt til selskap og fest, hver av etasjene over første etasje, større...
  • kjør

    substantiv (stor) travelhet, jf. hardkjør, mer eller mindre organisert (politisk) virksomhet, kritikk i form av verbale angrep og utfall, jf. mediekjør, råkjør, fest...
  • disk

    substantiv skive til å spise mat fra, jf. sølvdisk, tallerken som man tar hostien av ved altergang, bord som man spiser ved, langt, skrankelignende bord i butikk, restaurant o.l....
  • aften

    substantiv tiden fra ca. kl. 18 til ca. kl. 24, aften med et spesielt innhold jf. kveld, kveld eller dag før større kirkefest, særlig i sammensetninger, jf. julaften, p&arin...
  • farlig

    adjektiv som er forbundet med, som rommer fare, faderlig ...
  • røyke

    verb utsette for, behandle med røyk for å rense, avverge smitte, bevare matvarer e.l. (i eldre tid også for å fordrive trolldom), få til å ryke, suge...
  • flink

    adjektiv rask, dyktigvennlig, hjelpsom, imøtekommende mot andre, teknisk dyktig, god (men uten skapende evne eller personlig preg) ...
  • pinne

    substantiv liten og tynn avbrukket kvist, jf. vedpinne, (forholdsvis) tynt, stivt stykke av tre eller annet materiale (med eller uten spiss) som tjener et bestemt formål, pinne brukt gjen...
  • lyst

    substantiv sanselig (særlig erotisk) begjær, tilbøyelighet, jf. sammensetninger som eventyrlyst, leselyst, matlyst, reiselyst, følelse av velbehag, som (bare) er til ...
  • vold

    substantiv rådighet, brutal, rå bruk av fysisk makt, urettmessig, brutal utøvelse av makt, tvang, angrep som medfører kroppsskade brutal voldsomhet jf. velde ...
  • uten

    adverb, preposisjon og subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon), og (arkaiserende) konjunksjon på, ved utsiden, yttersiden, jf. utenbygding, utenfor, bortsett fra, med mindre, men (snarere) ...
  • hos

    preposisjon, adverb i (et hus, en bolig, en husstand, et hjem til den/de som utfyllingen betegner), som hører til, er knyttet til, som fins i, på, i (noens sinn eller tanke), like ved, ved ...
  • bord

    substantiv langt trestykke (tynnere enn planke) saget av en tømmerstokk på langs, ifølge Norsk standard i dimensjoner fra 12 x 98 mm til 32 x 225 mm, skipsside, jf. babord,...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 67 av 67 totalt