tilveiebringer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av tilveiebringe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
person som tilveiebringer, fremskaffer noe
EKSEMPEL
-
tilveiebringer av kapital