tokroning substantiv BØYNINGen; tokroningen, tokroninger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall tokroningen ubestemt form flertall tokroninger FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[to:`kroniŋ] ETYMOLOGI annet ledd avledet av krone med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK om eldre forhold tokrone
