Det Norske Akademis Ordbok

træet

63 treff

  • løvkrone

    substantiv krone på løvtre ...
  • avlumpe

    verb sage, hugge lump av (tre) ...
  • blomsterskatt

    substantiv rikdom, forråd av blomster jf. skatt ...
  • juledagsmorgen

    substantiv første juledags morgen ...
  • sprengkjeft

    substantiv bruke sprengkjeft ...
  • henrekke

    verb rekke (noe til noen) jf. overrekke ...
  • ågerpenger

    substantiv penger betalt eller tjent som resultat av åger ...
  • julelek

    substantiv selskapslek som blir lekt i julen ...
  • bladavfall

    substantiv blader som er falt av ...
  • havelåge

    substantiv hageport ...
  • loss

    substantiv gaupe ...
  • svijern

    substantiv jern til å svimerke med ...
  • løkeple

    substantiv eplesort med løkformet eple ...
  • fating

    substantiv overstell (bunn og karm) på vogn eller slede jf. kurvfating ...
  • finnlapp

    substantiv same jf. finn og lapp ...
  • ferdesfolk

    substantiv reisende mennesker, f.eks. mennesker som fører varer til eller fra et sted jf. ferdesmann ...
  • krambodsvenn

    substantiv svenn som arbeider i krambod ...
  • leddet

    adjektiv som er forsynt med eller består av (bevegelige, markerte) ledd jf. mangeleddet, toleddet, treleddet ...
  • besnø

    verb snø på ...
  • vekstring

    substantiv ung, tynn trestamme, person (især gutt) som er nesten voksen jf. vekstringsgutt, vekstringsjente ...
  • fordømt

    adjektiv forbannet, ...
  • kortdikt

    substantiv modernistisk, (utpreget) kort dikt ...
  • dulle

    verb pusle (med), småtrave, dingle, dulle med ...
  • løvsprett

    substantiv det at løvet spretter om våren, tid da løvet spretter ...
  • sadelfast

    adjektiv som sitter støtt og fast i salen, (bunn)solid ...
  • flise

    verb dele, skjære opp i fliser, småstykker, skalle av fliser ...
  • manneben

    substantiv menneskeknokkel, ben på mann jf. mann, mannfolk ...
  • skjende

    verb vanhellige og ødelegge (tempel, kirke, historisk bygning e.l.), vanære voldta, mishandle (lik) jf. likskjending ...
  • treete

    adjektiv som i form eller utseende ligner, minner om et tre, som inneholder, er full av harde, seige, stive fibere, strenger e.l. hard, stiv, ubevegelig og følelsesløs sen ...
  • steinhard

    adjektiv hard som stein, hard jf. stein (adverb) ...
  • soløye

    substantiv solskive (særlig sett gjennom røk eller skyer), strålende øye, plante i slekten soløyeslekt i kurvplantefamilien av flerårige planter med gren...
  • runne

    substantiv klynge av småtrær, spire (til tre), utvekst, opphøyet rand rundt avsaget gren, sprekk eller barkløs flekk på tre ...
  • dævel

    substantiv jf. djevel, dæven og dægeren, plutselig lyst eller ondskapsfull innskytelse, djevel ...
  • maistang

    substantiv stang eller tre, pyntet og reist under vårfestligheter, i Sverige nå som et ledd i feiring av midtsommer ...
  • hufse

    verb riste, gå, bevege seg med ujevne, støtvise bevegelser slenge, kaste (med rask, skjødesløs bevegelse), arbeide slurvete, uordentlig (utålmodig) dytte e...
  • odle

    verb få odelsrett til, legge under seg, gi odelsrett til dyrkedyrke (frem) ...
  • krank

    adjektiv syk, dårlig ...
  • tre

    substantiv plante med forvedede skudd og gjennomgående (hoved)stamme med grener og vekst i hele levetiden, jf. plante, busk og sammensetninger som bartre, løvtre, frukttre og rosen...
  • fordre

    verb transportere (utbrutt malm i gruve), kreve ...
  • fortette

    verb få (damp eller gass) til å gå over til væske eller fast form, gjøre tettere, bebygge tettere, trenge seg sammen, kondensere ...
  • humpe

    verb være i (støtvis, hoppende) bevegelse opp og ned (på grunn av ujevnheter i underlaget), gå haltende være i uregelmessig, usikker fremgang ...
  • bær

    substantiv saftig frukt av visse planter, busker og trær, frukt dannet av mange fruktblad med (oftest) mange frø i et saftig fruktkjøtt ...
  • dynge

    verb kaste sammen i en dynge (i stor mengde) ...
  • flor

    substantiv stor mengde blomster, blomsterprakt jf. blomsterflor, rik utvikling ...
  • bugne

    verb bøye seg, krumme seg (under tyngden, trykket av noe), være frodig, svulmendevære rikelig forsynt eller fylt (med), svulme ...
  • skure

    verb gnisse hardt, tungt og (ofte) skrapende (mot noe), gli tungt og skrapende (ned)over (et underlag, især fjell, ofte slik at det danner seg striper), lyde, høres skarpt, sk...
  • rev

    substantiv rovdyr i hundefamilien med rødlig pels, lys buk, store, opprettstående ører og hale med hvit spiss, varietet av rødrev, rovdyr av andre nærståen...
  • høst

    substantiv (arbeid med) innberging, innhøsting av grøde, grøde som er moden til innhøsting eller som er innhøstet, utbytte, resultat (av et innsamlingsarbeid,...
  • lei

    adjektiv som føles ubehagelig, trist, kjed, trist, som er ubehagelig å ha med å gjøre, uvel ...
  • dukke

    verb bøye ned, bøye seg raskt for ikke å rammes (av slag eller av noe som kastes, skytes mot en) senke, dyppe (person, kroppsdel, gjenstand ned under vann), stikke hode...
  • ulykke

    substantiv hendelse som volder stor skade (alvorligere enn uhell), jf. sammensetninger som bilulykke, dødsulykke, flyulykke, jernbaneulykke, skredulykke, togulykke, trafikkulykke, skadel...
  • vekst

    substantiv det å vokse, det å vokse, utfolde seg, utvikle seg, det å vokse, økes, tilta (i mengde, omfang, tall) jf. oppvekst, misvekst, størrelse eller form som ...
  • jeg

    pronomen (personlig) for meg, første person entall, man, karakteristisk for en selv ...
  • vrang

    adjektiv som vender eller er beregnet på å vende innover, på ikke å være synlig, som har innsiden ut, som strikkes ved å trekke tråden igjennom en mas...
  • skrike

    verb utstøte uartikulert(e), høy(e), skingrende, hvinende lyd(er) (særlig under redsel eller smerte), utstøte høy(e), gjennomtrengende lyd(er), lyde sking...
  • kvass

    adjektiv skarp, til forskjell fra sløv, med skarp(e) kant(er) eller spiss(er), som lett skjærer, kutter, hugger, stikker gjennom eller (dypt) inn i noe, bitende, klar gjennomtr...
  • helvete

    substantiv de dødes felles oppholdssted, pinested for de ugudelige og onde etter døden (ofte tenkt som en mørk avgrunn med evig brennende ild) redselsfullt sted eller redsel...
  • den

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) klokken, jf. det, kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • ferdig

    adjektiv som har avsluttet forberedelsene og kan ta fatt, som har avsluttet en handling, et gjøremål e.l., som ikke lenger kan utrette noe og må gi opp jf. -ferdig, klar, so...
  • bite

    verb sette tennene (eller tilsvarende harde munndeler) i, ha sukkerbit i munnen og suge på den mens man drikker kaffe, spise, slåss (med tennene), ta hardt i, gripe plutselig o...
  • samme

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: pronomen identisk (med noe annet som nevnes eller er underforstått), jf. lik, uansett, jf. enn, én, ett (og uforandret, med seg selv identisk), felles, uforandret jf. denne, h...
  • verb motta (til eie, som gave), motta som gjenytelse (ved bytte, salg eller som en rettighet), bli tildelt (karakter, vurdering) for faglig prestasjon (uten egen handling) motta, oppn&arin...
  • vel

    adverb på tilfredsstillende, riktig og heldig måte, forstandig, grundig, på fordelaktig måte (og i ganske høy grad), behagelig, vennlig, velvillig (og omsorgsf...

Viser treff 1 til 63 av 63 totalt