Det Norske Akademis Ordbok

trøblete

trøblete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtrøblete
flertall
trøblete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trø`blətə]Uttale-veiledning
VARIANTtrøblet
ETYMOLOGI
avledet av trøbbel med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
vanskelig
; vrien
; komplisert
; problematisk
SITATER
  • det [ble] faktisk mer trøblete enn trivelig å komme seg over gata
     (Ringerikes Blad 14.05.1960/8)
  • på rett vei er også [NN] etter en trøblete start
     (NTBtekst 30.12.1989)
  • håndjern for trøblete restaurantgjester kan bli en realitet i Oslo
     (VG 28.07.1992/15)
  • han kjente ingen ting til trøblete akillessener. – Nei, beina kjentes helt fine ut de
     (Aftenposten Aften 03.08.1999/17)
  • det skal være litt trøblete å være tenåring
     (Anne Holt Sannheten bortenfor 258 2003)
  • etter festen, som ubetinget må beskrives som en suksess, våknet vi opp til en ny og trøblete hverdag
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • det trøblete forholdet mellom Ada og landslaget startet i 2017
     (Halvor Mjaugedal Historien om Ada Hegerberg 104 2023)