Det Norske Akademis Ordbok

trollheimen

23 treff

  • syndesjel

    substantiv syndig menneskesjel ...
  • aprikostre

    substantiv frukttre i rosefamilien med saftige, gulrøde og fløyelshårete frukter vitenskapelig navn Prunus armeniaca ...
  • byggetømmer

    substantiv tømmer til boligbygg ...
  • fjellmarinøkkel

    substantiv liten bregne i ormetungefamilien med kortstilket, trekantet og bredfliket vegetativ del og bred og sporebærende del med lange grener vitenskapelig navn Botrychium boreale ...
  • festmesse

    substantiv (katolsk) festgudstjeneste jf. messe ...
  • håndmarinøkkel

    substantiv liten plante i ormetungefamilien med gulgrønn, kortstilket og flikete vegetativ del og smal, grenete sporehusstand vitenskapelig navn Botrychium lanceolatum ...
  • husmannshytte

    substantiv hytte bebodd av husmannsfolk ...
  • uopplagt

    adjektiv som ikke er opplagt, trett, slapp og uvillig ...
  • trollheim

    substantiv heim, verden hvor trollene skal holde til jf. jotunheim ...
  • julebesøk

    substantiv besøk som man gjør i julen ...
  • ferme

    verb konfirmere ...
  • uopplagthet

    substantiv det å være uopplagt, tretthet og slapphet ...
  • svimeslag

    substantiv voldsomt slag (som man besvimer av), jf. svimeslå, brå hendelse som setter noe(n) ut av spill ...
  • medbakke

    substantiv bakke som går nedover for en kjørende eller gående, til forskjell fra motbakke, ...
  • melkepapp

    substantiv melk kokt med hvetemel til en tykk suppe, platte, tannløse ytringer eller publikasjoner ...
  • hoffkavaler

    substantiv kavaler, funksjonær ved hoff ...
  • vikingkonge

    substantiv konge som leder vikinger på vikingtog, jf. sjøkonge, konge over vikingrike ...
  • drøs

    substantiv snakk ...
  • flitter

    substantiv små tynne plater, strimler, figurer av gull- eller sølvblikk, brukt til pynt, verdiløs stas ...
  • søppel

    substantiv (husholdnings)avfall, noe som er verdiløst ...
  • vred

    adjektiv (rettferdig, berettiget) sint, forbitret, harm, som viser, er tegn på sinne, harme, i voldsomt opprør ...
  • dundre

    verb gi en sterk, drønnende, buldrende lyd (med gjenlyd), slå, dunke så det buldrer og gir gjenlyd, preke høyrøstet (og refsende) jf. fanden, bevege seg (...
  • tyv

    substantiv person som stjeler, har stjålet, dyr (f.eks. røyskatt, skjære) som tar mat, gjenstand e.l., person som tar ektefelle, forlovede, kjæreste fra en annen jf. inn...

Viser treff 1 til 23 av 23 totalt