Det Norske Akademis Ordbok

turgåer

turgåer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; turgåeren, turgåere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turgåeren
ubestemt form flertall
turgåere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av gå med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som (regelmessig) går tur(er) til fots eller på ski
 | jf. turgjenger
SITATER
  • [en skibinding] som skal kunne brukes av så vel turgåere som langrennsløpere
     (VG 1963/32/4/4)
  • folksomt i Lysløypa. Og fin kultur hos turgåerne
     (Demokraten 1969/20/7/7)
  • turgåere på vei hjem til kjøttgrytene
     (Dag Solstad 25. september-plassen 186 1974)
  • [Oslo-Marka] er en fryd for turgåere
     (Nikolaj Frobenius Andre steder 85 2001)
  • flere turgåere trengte assistanse etter å ha skadet seg på råtten is og snø på Svartisen, Norges nest største isbre
     (NTBtekst 04.08.2024)