Det Norske Akademis Ordbok

uklart

80 treff

  • hvitsøndagstid

    ved hvitsøndagstide ...
  • fantasihåp

    substantiv håp som lever i ens fantasi ...
  • halvlys

    adjektiv som har uklart, dunkelt lys jf. halvlys (substantiv) ...
  • soldimme

    substantiv uklart sollys ...
  • dimsynt

    adjektiv som har dimt, uklart syn ...
  • lovbydning

    substantiv det å lovby ...
  • røykehjørne

    substantiv (ofte uklart) avgrenset del av uteareal hvor man oppholder seg mens man røyker ...
  • gjennombrenne

    verb brenne (hull) igjennom, gjennomlyse ...
  • mumler

    substantiv person som mumler, snakker lavt og uklart ...
  • vringlete

    adjektiv innviklet, som er tilbøyelig til å vringle ...
  • flertydighet

    substantiv det å være flertydig, flertydig, uklart utsagn ...
  • inegal

    adjektiv som har uønskede merkbare overganger eller forskjeller ...
  • tåkeprat

    substantiv tåkete, uklart prat ...
  • uklar

    adjektiv som ikke kan sees tydelig, ikke har tydelige konturer, som man ikke kan se tydelig igjennom, som ikke kan høres tydelig vag, svermerisk, (mer eller mindre) uforståelig, s...
  • eutanasi

    substantiv dødshjelp ...
  • korpslege

    substantiv lege i den norske hær (1819–89) ...
  • patentnøkkel

    substantiv nøkkel til patentlås, noe som gir forklaring på noe gåtefullt eller uklart ...
  • sumerisk

    substantiv utdødd språk talt av sumererne ...
  • æresdrap

    substantiv drap som begås ut fra æresbegreper i en bestemt kultur, for å forsvare, gjenopprette noens ære ...
  • bedriftsøkonomisk

    adjektiv som gjelder (studiet av) økonomisk virksomhet i bedrifter, fra bedrifters synspunkt jf. bedriftsøkonomi ...
  • religionslærer

    substantiv religiøs forkynner, jf. lærer, lærer som underviser i religion ...
  • ryggvirvel

    substantiv virvel i ryggsøylen ...
  • grenseland

    substantiv land, område ved annet lands grense, uklart område (av livet eller virkeligheten) som danner overgang mellom to tydelig avgrensede områder ...
  • hirdstjore

    substantiv befalingsmann med høy status, verdighet ved kongens hird (med lendmanns eller skutelsveins rang) ...
  • tidssans

    substantiv evne til (instinktivt) å oppfatte tid og varighet jf. stedsans ...
  • buet

    adjektiv som går i bue ...
  • fjomsete

    adjektiv forvirret, fjollete ...
  • instrumentflyvning

    substantiv flyvning (i mørke eller uklart vær) hvor flyveren navigerer utelukkende ved hjelp av flyets instrumenter ...
  • verdensdominans

    substantiv verdensomspennende dominans innenfor politikk, økonomi eller kultur jf. verdensherredømme ...
  • dim

    adjektiv uklar, uklar svaksynt ...
  • sammensause

    verb blande sammen til en saus, eller til noe som ligner, minner om saus, blande sammen til noe forvirrende, uklart, kaotisk ...
  • foresveve

    verb stå uklart, usikkert for ens bevissthet ...
  • levjete

    adjektiv viljeløs, løs og lite fast ettergivende ...
  • tåkesyn

    substantiv uklart syn, noe som viser seg for noen som en tåkete skikkelse eller fremtoning jf. syn ...
  • brilleslange

    substantiv krypdyr i giftsnokfamilien med brilleformet tegning på nakken, vitenskapelig navn Naja naja, person som bruker briller ...
  • one-man-show

    substantiv show eller underholdning hvor bare én person opptrer se enmannsshow; jf. alenegang ...
  • såld

    substantiv åpen, vid beholder med hullete bunn, brukt til å rense korn, frø e.l. jf. hæresåld, meldesåld og sikt ...
  • snøvle

    verb tale uklart og gjennom nesen ...
  • skyet

    adjektiv dekket av skyer, preget av sorg, motgang eller bekymring, som har, er preget av skydekt himmel ugjennomskinnelig ...
  • persepsjon

    substantiv det å ta inn impulser, informasjon ved hjelp av sansene, det å tolke og forstå informasjon som er tatt inn ved hjelp av sansene, iakttagelse ...
  • uklarhet

    substantiv det å være uklar, noe som gjør (noe klart, gjennomsiktig, f.eks. luft eller væske) mindre klart det å være uklaruklar enkelthet, uklart punkt (i o...
  • skimte

    verb fortone seg, vise seg uklart eller kortvarig, i glimt, få (se) et glimt av, svakt, uklart ane eller fatte kaste et flyktig blikk ...
  • drømmesyn

    substantiv syn man har i drømme, syn, forestilling skapt av drømmer eller minner, vakkert syn ...
  • fortolke

    verb forklare, tyde, utlegge (meningen av noe som er uklart eller mindre forståelig), gi uttrykk for ...
  • sveiv

    substantiv det å sveive, svinge rundt, buet linjespor med sving som er en uthulet del av (grus-/snø-)vei ...
  • kreditere

    verb føre inn på kreditsiden i et regnskap, gi æren (for) ...
  • ose

    verb dampe, dunste (kvelende, med ubehagelig lukt), slå, stå imot en, være full av, lyse uklart (som) gjennom dunst eller dis sende ut os, sende ut kullos (på grunn...
  • hvorvidt

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon om ...
  • hurtigløp

    substantiv det å løpe en strekning på kortest mulig tid, distanseløp på skøyter, hurtigløpskonkurranse til forskjell fra kunstløp, reise som...
  • spørsmålstegn

    substantiv skrifttegnet ? satt etter en spørrende hovedsetning (eller i margen av noe trykt eller skrevet for å betegne det som tvilsomt, uklart eller utydelig), se ut som et (lev...
  • sløre

    verb dekke med, hylle inn i slør, danne et slør, henge som et slør (omkring) jf. tilsløre, dekke, innhylle og (mer eller mindre) skjule, jf. omsløre, ti...
  • suppedas

    substantiv smørje, noe uklart, usammenhengende, roteteuklar, usammengende tale eller tankegang, ugrei, flokete situasjon eller tilstand ...
  • gjennomskue

    verb se tvers igjennom (særlig noe mørkt, grumset), se til bunns i (noe uklart, uforståelig, gåtefullt)bli klar over, forstå, avsløre, se den rette s...
  • bomull

    substantiv fellesbetegnelse for planter i slekten Gossypium med håndflikede blad, gule, røde eller hvite blomster og frø med lange hår, hår på frø a...
  • flimre

    verb skinne, lyse urolig, avgi urolig og uklart (syns)inntrykk få til å flimre ...
  • ørske

    verb snakke (som) i ørske (fordi man nettopp har sovet, er beruset, syk e.l.), gå, handle, opptre som i ørske, halvveis åndsfraværende e.l., være fylt...
  • hat

    substantiv svært sterk, kraftig uvilje mot (noe(n)) som man føler seg krenket eller truet av, eller som på annen måte virker sterkt negativt inn på en jf. nag ...
  • gråne

    verb (litt etter litt) bli grå i fargen, bli grå (som følge av alderen), bli gråhåret (som følge av alderen), bli grått, uklart, gi grå fa...
  • blende

    verb for kortere tid gjøre synet uklart hos, overstråle (et annet lys) og gjøre (det) usynlig (ved ytre glans) gjøre sterkt inntrykk på og dupere, fasciner...
  • uttrykke

    verb trykke ut, meddele, formidle, gjøre kjent (ved tegn, symbol eller fakter)meddele, gjøre forståelig (ved språklige midler), representere ved hjelp av tall, s...
  • svive

    verb dreie seg, gå rundt, svimle (for noen), gå, arte seg noenlunde upåklagelig gli (til siden), drive i luften, (tilfeldig, plutselig) falle (noen) inn drive ...
  • spøke

    verb vise seg som gjenferd etter sin død, fremdeles være til stede og gjøre seg gjeldende (men på en svakere, mindre livskraftig måte enn før), (opp...
  • kontroll

    substantiv tilsyn, undersøkelse, sjekk (især av person, for å avdekke ulovligheter, mangler, sykdom e.l.), mestring av teknisk ferdighet jf. flykontroll, avgjørende inn...
  • vesentlig

    adjektiv som gjelder, har sammenheng med det innerste vesen, svært stor, hovedsakelig for det mestei høy grad ...
  • ane

    verb ha en ubestemt forutfølelse av, så vidt merkbar intet ondt anende ...
  • nøkkel

    substantiv redskap, ofte med skjær, skaft og grep, til å åpne eller lukke lås med, nøkkel brukt som verdighetstegn, redskap som i form minner om en nøkkel, ...
  • sveve

    verb gli gjennom luften (ved egen tyngde eller ført av vind eller luftdrag), bølge gjennom luften, i vinden, gå (eller løpe, danse), gli med lette, (nesten) lydl...
  • tåke

    substantiv skydannelse (synlig samling av små vanndråper eller iskrystaller) i luften like over jordoverflaten, dis jf. fjelltåke, havtåke, myrtåke, regntåke,...
  • greie

    substantiv orden, redskap, ting, kvinne ...
  • rote

    verb grave, kare (i jord e.l.) med kroppsdel eller redskap (for å finne noe), skape uorden, motsatt rydde, (under leting) snu, vende, flytte på ting så de kommer i uord...
  • røre

    verb bevege (især lem), få (musikkinstrument) til å lyde, klinge, sette (masse, væske) i virvlende, urolig bevegelse, bevege seg blande (især masse, væs...
  • dårlig

    adjektiv ikke (helt) frisk, syk, skadet (og som man ikke har full førlighet i eller kan gjøre full bruk av), lite tjenlig til sitt formål, som i dyktighet, dugelighet, yt...
  • late

    verb slippe, jf. etterlate, måtte gi slipp på, innrømme, la være å gjøre, ytre, gi inntrykk av (å være), ha utseende av (å v&ae...
  • samle

    verb bringe, føre sammen på ett sted, litt etter litt danne seg en mengde føre (eller holde) tett(ere) sammen, trekke, svøpe tett(ere) sammen (omkring noe) bring...
  • svart

    adjektiv som har en farge som (minner om) fargen på sot eller kull, fordi lysstrålene absorberes mer eller mindre fullstendig, som har en farge som minner om fargen på sot el...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • det

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) seksuell, erotisk tiltrekningskraft kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 80 av 80 totalt