Det Norske Akademis Ordbok

"under vann"

81 treff

  • dybdeapparat

    substantiv apparat som styrer en torpedo under vann, i dybden ...
  • undervannsmine

    substantiv mine som er plassert under vann ...
  • undervannsteknologi

    substantiv teknologi i tilknytning til virksomhet under vann, især petroleumsutvinning på havbunnen ...
  • kiselskall

    substantiv skall av kiselalge (ofte avleiret under vann i tykke lag) ...
  • dybdebane

    substantiv bane, vei som en torpedo følger under vann, i dybden ...
  • undervannsblad

    substantiv spesielt utformet blad på den delen av stengelen som vokser under vann hos vannplante ...
  • vannblad

    substantiv et(hvert) av de bladene på vannplante som vokser under vann til forskjell fra flyteblad ...
  • neddemme

    verb legge under vann ved å demme opp vassdrag ...
  • hydrokarp

    substantiv plante med frukter som modnes under vann ...
  • dukker

    substantiv person (eller dyr) som dukker ned under vann jf. dykker ...
  • caisson

    substantiv senkkasse brukt ved fundamentering under vann ...
  • vannbrille

    substantiv brille brukt til beskyttelse av øynene under vann ...
  • snorkle

    verb (gå under vann og) ta inn luft gjennom snorkel, svømme under vann med snorkel ...
  • kinostykke

    substantiv film som fremvises på kino ...
  • grusbunn

    substantiv bunn av grus, bunn, grunn (under vann) av grus ...
  • putelava

    substantiv lava med putelignende struktur, dannet ved vulkanutbrudd under vann eller is ...
  • redningsdykker

    substantiv dykker som bidrar i redningsaksjon under vann ...
  • dypvannskrabbe

    substantiv krabbe som lever (og fiskes) på dypt vann ...
  • dykkerklokke

    substantiv beholder (kammer) med lufttilførsel og med passasjerør for arbeidere og materialer, til å arbeide i under vann (særlig ved større fundamenteringsarbei...
  • vannedderkopp

    substantiv stor edderkopp som spinner et klokkeformet, luftfylt rede under vann, festet til vannplanter vitenskapelig navn Argyroneta aquatica ...
  • slagfelle

    substantiv fangstredskap hvor slagbøyle treffer dyret over nakken like bak skallen ...
  • turbiditt

    substantiv slamstrøm som dannes under vann ved at leire og slam blir virvlet opp av et undersjøisk skred e.l. ...
  • neptunisk

    adjektiv som har sammenheng med, utgår fra, minner om havguden Neptun ...
  • vannjet

    substantiv fremdrift av skip, båt eller vannscooter ved at en motordrevet pumpe suger vann inn gjennom bunnen og blåser det ut akter, over eller under vann, jf. jet, idrett som ut&o...
  • hydrofon

    substantiv undervannsmikrofon brukt til å oppfange lydbølger under vann ...
  • bunnstoff

    substantiv maling til den utvendige bunnen av et fartøy jf. kobberstoff ...
  • grønlandsrulle

    substantiv det å rulle rundt med en kajakk om dens lengdeakse når man sitter i den i vannet (slik at man går under vann og kommer opp igjen) ...
  • vaterspill

    substantiv prøve man måtte gjennomgå for å bli opptatt på Kontoret i Bergen (hanseatenes kontor), og som bestod i at man ble dyppet tre ganger under vann og etterp...
  • undervannsbåt

    substantiv (krigs)fartøy konstruert til å operere under vann (og utføre angrep med torpedoer) ...
  • alluvium

    substantiv sedimenter som avsettes av rennende vann, nyere jordlag fra yngste kvartærtid, dannet ved avleiring under vann tidligere betegnelse for holocen ...
  • nærdrukning

    substantiv tilstand av livløshet som oppstår i forbindelse med at personer får ansiktet, og oftest hele kroppen, under vann (uten å dø) jf. drukning ...
  • vassfis

    substantiv fisker som ikke får fisk, feig person (som ikke tør å dukke hodet under vann) ...
  • drukning

    substantiv kvelning som skyldes at munnen og nesen kommer under vann slik at lufttilførselen til lungene blokkeres, respirasjonssvikt som følge av at munn og nese kommer under van...
  • dukkevogn

    substantiv leketøysvogn (etterligning av barnevogn) til å trille dukker i ...
  • drukningsulykke

    substantiv ulykke hvor noen drukner, ulykke med respirasjonssvikt som følge av at munn og nese er under vann ...
  • kofferdam

    substantiv stor vanntett kasse med fire vegger plassert delvis under vann, hvor vannet lenses slik at man har et tørt fundament for arbeider, konstruksjon av små vanntette rom elle...
  • flomål

    substantiv høydelinje som havet stiger til ved flo, øverste del av strand, som står under vann bare ved flo sjø ...
  • bulb

    substantiv avrundet, pølselignende fortykkelse i kanten av en plate, især i den ene kanten av et vinkeljern, beregnet på å gi stivhet og styrke, kuleformet utspring p&a...
  • eskimorulle

    substantiv det å rulle rundt med en kajakk om dens lengdeakse når man sitter i den i vannet (slik at man går under vann og kommer opp igjen) ...
  • undervannsskjær

    substantiv skjær som (så vidt) dekkes av havflaten jf. undervannsbåe ...
  • landnot

    substantiv not festet med den ene enden i land ...
  • eskimosving

    substantiv det å rulle rundt med en kajakk om dens lengdeakse når man sitter i den i vannet (slik at man går under vann og kommer opp igjen) ...
  • vannkikkert

    substantiv konisk trakt med glassplate i bunnen, brukt til å betrakte ting under vann med jf. kikkert ...
  • naturvern

    substantiv vern om naturen mot unødige eller overdrevne menneskelige inngrep jf. miljøvern, naturfredning ...
  • sovedukke

    substantiv dukke med øyelokk som lukkes når dukken ligger vannrett jf. soveøyne ...
  • oversvømmelse

    substantiv det å oversvømme(s) jf. flom, tsunami ...
  • kontinentalplate

    substantiv (stor) plate, del av jordskorpen som inneholder et kontinent, og som beveger seg (i forhold til andre lignende plater) jf. platetektonikk ...
  • ekkolodd

    substantiv apparat som bestemmer (dybde)avstand under vann (f.eks. kartlegger bunnkonturer og posisjonsbestemmer fiskestimer) ved å måle tiden fra en lydpuls sendes ut til den kommer...
  • oversvømme

    verb flomme over og sette under vann, overøse ...
  • sonar

    substantiv elektronisk utstyr til lokalisering av neddykkede u-båter, miner, fiskestimer e.l. tidligere kalt asdic ...
  • avlese

    verb lese (registrere) og tyde (særlig tegn, signaler e.l.), lese opp (kjennelse), ved tinglysning få (en heftelse helt eller delvis) utslettet av panteregisteret ...
  • herjing

    substantiv det å fare ødeleggende, raserende frem, voldsom oppførsel ...
  • rottehale

    substantiv hale på rotte, noe som i form minner om halen på en rottemuseflette, hårpisk i nakken, støttende forlengelse av skaftet på eldre type spiseskje, å...
  • luftvei

    substantiv (transport)vei gjennom luften, luftrute til forskjell fra sjøvei, landvei, vei, kanal som luften kan trenge inn i, sirkulere i, fellesbetegnelse for de hulrom luften passerer ...
  • paddehatt

    substantiv sopp med hatt, luft- og vannfylt blære som oppstår på isflate i mildvær ...
  • simulere

    verb late som man har (en sykdom, hemning, plage e.l.), jf. dissimulere, utstede proforma, etterligne, gjenskape (en situasjon, en prosess, et hendelsesforløp e.l.) ...
  • avsette

    verb sette av, avskjedige (fra stilling, verv e.l.), etterlate, la bli igjen (som et lag) på noe, etterlate (spor, merker, inntrykk), avmerke (særlig på kart), sette...
  • dukkert

    substantiv (enkelt) neddukking i (eller under) vann, (raskt) bad, svømmetur ydmykende tilrettevisning (særlig til noen som har opptrådt hovent, altfor selvbevisst) ...
  • steinalder

    substantiv kulturperiode (i Norge 4000–1800 f.Kr.) da stein ble alminnelig brukt til redskaper og våpen, håpløst gammeldagse tilstander, jf. bronsealder og jernalder, p...
  • vannskorpe

    substantiv overflate eller øverste (tynne) lag av vann ...
  • kritt

    substantiv hvit eller lysegrå, bløt kalkstein med jordaktig struktur (for det meste oppstått av små dyriske skall avleiret under vann i kritt) brukt (i særlig form...
  • isfjell

    substantiv fjell dekket av is, stort, massivt stykke av flytende eller grunnstøtt is som har kalvet hvor en bre munner ut i hav eller sjø, og har ca. 80–90 % av sin masse un...
  • torpedo

    substantiv beholder med sprengstoff (og tennanordning) som på forskjellig måte sendes mot et angrepsobjekt, sprengladning (i sin alminnelighet) selvstyrende missil som kan avfyres fr...
  • krystallkule

    substantiv kule av krystall, kule av krystall som en mystiker, spåmann, spåkone e.l. ser inn i for å få visjoner ...
  • dukke

    verb bøye ned, bøye seg raskt for ikke å rammes (av slag eller av noe som kastes, skytes mot en) senke, dyppe (person, kroppsdel, gjenstand ned under vann), stikke hode...
  • virvle

    verb bevege seg i virvel, sette, føre av sted i virvelbevegelse ...
  • demme

    verb stanse eller regulere (et vannløp) ved hjelp av fylling, voll, demning e.l., stanse, stenge for (noe som trenger seg voldsomt frem, truer med å ta overhånd) ...
  • syndflod

    substantiv oversvømmelse som (ifølge 1 Mos 7–8) satte hele jorden under vann, og som utslettet menneskene (med unntak av Noah og hans familie) som straff for deres synder, st...
  • kave

    verb gjøre bevegelse(r) i vann, våt masse e.l., ta, gripe med fektende bevegelse bevege seg ivrig og med anstrengelse, streve, slite (til ingen nytte) ...
  • snike

    verb lure seg, jf. snikende, smyge ...
  • drukne

    verb omkomme, dø ved kvelning i vann (eller annen væske), få respirasjonssvikt som følge av at munn og nese kommer under vann eller annen væske, (være...
  • moden

    adjektiv som har nådd sin fulle utvikling, har fått sin riktige fylde, farge, smak, fullt utviklet jf. fullmoden, overmoden, umoden, som er fullt utviklet kroppslig (og mentalt), s...
  • terskel

    substantiv tverrtre som danner bunn i en dørkarm, vanligvis opphøyet over gulvet og med innskåret fals for døren, (naturlig) forhøyning under vann, særlig...
  • fjes

    substantiv ansikt, overflate, utseende, person jf. ansikt ...
  • vann

    substantiv stoff, især væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen (H2O), som i ren, flytende tilstand er klar, gjennomsiktig og uten lukt, og som er avgjør...
  • bunn

    substantiv nederste, avsluttende del som utgjør underside, flat kake av (stekt) deig som er nederste del av kake, pai e.l., nederste, laveste, avsluttende del (av fordypning, beholder, ra...
  • vind

    substantiv luftbevegelse i mer eller mindre konstant retning, især i bakkenivå, vind som en faktor ved seilas o.l., vind som en faktor ved jakt o.l., (mer eller mindre tilfeldig) fre...
  • hus

    substantiv bygning (til en bestemt bruk), mindre bygning eller rom i bygning til en bestemt bruk (især til å huse husdyr), toalett, adskilt del av bygning eller fartøy, lokale...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 81 av 81 totalt