Det Norske Akademis Ordbok

underkastet

61 treff

  • rettsplikt

    substantiv plikt, krav som man er underkastet etter gjeldende rettsregler ...
  • underkaste

    verb legge (land, folk) under (seg) (med makt, vold), tvinge til å bøye seg for, la seg styre av la seg styre av, (av fri vilje eller nødtvungent) utsette seg for, unde...
  • bygningskommune

    substantiv område innenfor en kommune som er underkastet bygningslovgivningen og har eget styre ...
  • straffeavdeling

    substantiv avdeling av soldater som (som straff) er underkastet særlig streng disiplin og hardt arbeid jf. straffebataljon ...
  • dødslov

    substantiv lov, skjebne som bestemmer at mennesket og alt levende er underkastet døden ...
  • undergitt

    adjektiv underkastet, underordnet ...
  • endogam

    adjektiv som er underkastet endogami, forbud mot giftermål utenfor egen sosialgruppe (ættelinje, klan, kaste e.l.) motsatt eksogam ...
  • eksogam

    adjektiv som er underkastet eksogami, forbud mot giftermål innen den sosialgruppe (ættelinje, klan e.l.) som man selv tilhører motsatt endogam ...
  • eksterritorialrett

    substantiv rett (særlig for visse av en stats offisielle representanter) til ikke å være underkastet rettsmyndighet i det fremmede land hvor de oppholder seg ...
  • utviklingsfilosofi

    substantiv filosofi, filosofisk retning (grunnlagt særlig av Herbert Spencer (1820–1903)) som hevder at alle fenomener er underkastet en utviklingslov ...
  • straffebataljon

    substantiv bataljon som (som straff) er underkastet særlig streng disiplin og hardt arbeid jf. straffeavdeling ...
  • fåmannsstyre

    substantiv styresett hvor noen få mennesker styrer ...
  • underdan

    substantiv undersått ...
  • vorned

    adjektiv som er underkastet vornedskap ...
  • pressesensur

    substantiv sensur som et lands presse er underkastet (f.eks. i en periode med politisk uro) ...
  • regneoperasjon

    substantiv handlingen å regne ...
  • intelligensmåling

    substantiv det å bestemme en persons intelligensnivå i forhold til det gjennomsnittlige ...
  • lydfolk

    substantiv folk, nasjon som er underkastet en fremmed stat, jf. lyd, lydkonge, folk som arbeider med (produksjon av) lyd ...
  • krysseksaminasjon

    substantiv forhør av motpartens vitne, nærgående, grundig eksaminasjon ...
  • linjedåp

    substantiv spøkefull seremoni som en person (av skipsmannskapet) blir underkastet første gang vedkommende passerer ekvator (linjen) ...
  • skolepliktig

    adjektiv som er underkastet skoleplikt, som medfører skoleplikt ...
  • udømt

    adjektiv ikke dømt, underkastet dom, ikke fordømt, lastet eller kritisert jf. dømme ...
  • ueksaminert

    adjektiv ikke eksaminert ...
  • finsprit

    substantiv sprit som ved destillasjoner har fått et alkoholinnhold på 96 volumprosent jf. fin ...
  • utrøstelighet

    substantiv det å være utrøstelig ...
  • ukontrollert

    adjektiv ikke kontrollert, som er ute av kontroll, ikke modifisert ...
  • omskiftelse

    substantiv omskifte ...
  • forprøve

    substantiv prøve, undersøkelse, forsøk som foretas før (og som hjelp for) den egentlige undersøkelsen, det egentlige forsøket, prøve som må...
  • stabil

    adjektiv stø, til forskjell fra labil, som holder seg fast og jevn, ikke er underkastet forandringer eller forskyvninger ...
  • blodfersk

    adjektiv nettopp drept, helt ny ...
  • tjenerinne

    substantiv kvinne som har underkastet seg Gud og utfører hans vilje, står i hans tjeneste, kvinnelig tjener ...
  • vannprøve

    substantiv gudsdom over en person, hvor den uskyldige sank, mens den skyldige fløt, jf. prøve, viss mengde vann som tas ut for å granske kvalitet og innhold, prøve f...
  • velde

    substantiv stilling som makthaver(e), hersker(e), jf. sammensetninger som ekspertvelde, fåmannsvelde, pampevelde, stormannsvelde, tsarvelde; jf. også papirvelde, skjemavelde, landom...
  • hengiven

    adjektiv som har underkastet seg noens vilje, jf. gudhengiven, (som føler seg) nær knyttet (til noen) i kjærlighet eller vennskap ...
  • avvenningskur

    substantiv kur for avvenning av avhengighet av rusmidler (eller annet vanedannende middel) ...
  • uforanderlig

    adjektiv som ikke kan forandres, som stadig er den samme, uforstyrrelig jf. stadig, til stadighet ...
  • hustukt

    substantiv (opprettholdelse av) orden og disiplin i et hus, hjem, særlig av husfaren overfor barn og tjenere ...
  • ubundet

    adjektiv ikke bundet (fast, sammen), uinnbundet som får utfolde seg fritt, uavhengig, som ikke er underkastet innskrenkninger eller restriksjoner ubestemt ...
  • septer

    substantiv utsmykket stav, brukt som symbol på herskermyndighet, loddrett støtte (av tre eller metall) til rekke, solseil e.l. jf. lanternesepter ...
  • stabilisere

    verb gjøre (masse e.l.) stabil, fast (så den slutter å forskyve, forandre seg), bli stabil gjøre stabilbli stabil ...
  • utmale

    verb male ut i fine detaljer, male ferdig (en flate e.l.) beskrive, skildre detaljertforestille seg utførlig, i detaljer (noe som ligger i fremtiden eller et annet sted, noe som er ...
  • udødelig

    adjektiv som ikke er underkastet døden, uslitelig motsatt dødelig, som stadig, evig vil minnes, æres, elskessom stadig, evig holder seg levende og populær ...
  • hersker

    substantiv person som styrer, hersker over et land, et folk, en stamme e.l., jf. enehersker, selvhersker, person som noe(n) er underkastet på et område eller i et personlig forhold ...
  • lyde

    verb lytte til, rette seg etter ...
  • tjener

    substantiv person som er en underkastet, lydig, person som tilber, har underkastet seg Gud, særlig som (utvalgt) forkynner eller talsmann (patriark, profet, apostel, prest), person som tre...
  • trelldom

    substantiv det å leve som trell, i slaveri, det å ha, holde treller trykkende ufrihet, det å være bundet av, underkastet (et personlighetstrekk, en svakhet e.l.) jf. tre...
  • tøffel

    substantiv lett og behagelig fotbekledning til innendørs bruk, jf. filttøffel, lærtøffel, tretøffel og tese, sandal, fotplagg av brodert silke i liturgiske far...
  • slave

    substantiv ufri person som er sin herres, eiers eiendom og gjenstand for kjøp og salg, straffange på slaveri, (mer eller mindre) undertrykt arbeider (eller annen ansatt) jf. trell, ...
  • unndra

    verb bringe eller holde vekk fra (noe som kan ramme), (urettmessig og bevisst) holde tilbake fra, jf. skatteunndragelse, hindre i å nyte godt av, (forholde seg avvisende ved &arin...
  • trell

    substantiv ufri person (ofte tidligere krigsfange) i en annens tjeneste, underkuet og uselvstendig person, ussel og feig person person som er bundet av, underkastet (et personlighetstrekk, en s...
  • kritikk

    substantiv (det å gi noe(n)) nedsettende omtale, vurdering av den kunstneriske verdi av et kunstverk, en kunstnerisk prestasjon, fellesbetegnelse for kritikere i (et visst miljø, e...
  • kritisk

    adjektiv som forholder seg skeptisk, granskende, prøvende, som øver (streng) kritikk som befinner seg i en fase som utgjør en avgjørende overgang, f.eks. i form av ...
  • rede

    substantiv det å være rede, parat, ordnet tilstand, kjennskap, klarleggelse ...
  • hav

    substantiv (det store, sammenhengende) saltvannsområde som omgir fastlandet, større, naturlig begrenset del av havet, større innsjø (med saltvann) til forskjell fra la...
  • lov

    substantiv rettsregel som vedtas av statsmakt og som er bindende for innbyggerne og de øvrige statsmaktene, samlede kodifiserte rettsregler i et samfunn, bestemmelse(r) som, etter overens...
  • tjeneste

    substantiv arbeid, hjelp eller ytelse som en underordnet hadde plikt til å utføre for sin overherre (fyrste, jorddrott e.l.), mest i sammensetninger som lenstjeneste, riddertjenest...
  • mester

    substantiv veileder, lærer i et fag eller en ferdighet, veileder, lærer i visdom og livskunst, person man ser opp til som lærer og forbilde nå bare i sammensetninger som ...
  • tjene

    verb adlyde, være slave av tilbe (guddom, høyere makt), gjøre tjeneste ha (underordnet, lønnet) stilling (hos), fungere, stå i stilling eller verv, ha stil...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 61 av 61 totalt