Det Norske Akademis Ordbok

underkastet

62 treff

  • rettsplikt

    substantiv plikt, krav som man er underkastet etter gjeldende rettsregler ...
  • underkaste

    verb legge (land, folk) under (seg) (med makt, vold), tvinge til å bøye seg for, la seg styre av la seg styre av, (av fri vilje eller nødtvungent) utsette seg for, unde...
  • bygningskommune

    substantiv område innenfor en kommune som er underkastet bygningslovgivningen og har eget styre ...
  • straffeavdeling

    substantiv avdeling av soldater som (som straff) er underkastet særlig streng disiplin og hardt arbeid jf. straffebataljon ...
  • dødslov

    substantiv lov, skjebne som bestemmer at mennesket og alt levende er underkastet døden ...
  • undergitt

    adjektiv underkastet, underordnet ...
  • endogam

    adjektiv som er underkastet endogami, forbud mot giftermål utenfor egen sosialgruppe (ættelinje, klan, kaste e.l.) motsatt eksogam ...
  • eksterritorialrett

    substantiv rett (særlig for visse av en stats offisielle representanter) til ikke å være underkastet rettsmyndighet i det fremmede land hvor de oppholder seg ...
  • eksogam

    adjektiv som er underkastet eksogami, forbud mot giftermål innen den sosialgruppe (ættelinje, klan e.l.) som man selv tilhører motsatt endogam ...
  • utviklingsfilosofi

    substantiv filosofi, filosofisk retning (grunnlagt særlig av Herbert Spencer (1820–1903)) som hevder at alle fenomener er underkastet en utviklingslov ...
  • straffebataljon

    substantiv bataljon som (som straff) er underkastet særlig streng disiplin og hardt arbeid jf. straffeavdeling ...
  • fåmannsstyre

    substantiv styresett hvor noen få mennesker styrer ...
  • underdan

    substantiv undersått ...
  • vorned

    adjektiv som er underkastet vornedskap ...
  • pressesensur

    substantiv sensur som et lands presse er underkastet (f.eks. i en periode med politisk uro) ...
  • regneoperasjon

    substantiv handlingen å regne ...
  • intelligensmåling

    substantiv det å bestemme en persons intelligensnivå i forhold til det gjennomsnittlige ...
  • lydfolk

    substantiv folk, nasjon som er underkastet en fremmed stat, jf. lyd, lydkonge, folk som arbeider med (produksjon av) lyd ...
  • krysseksaminasjon

    substantiv forhør av motpartens vitne, nærgående, grundig eksaminasjon ...
  • linjedåp

    substantiv spøkefull seremoni som en person (av skipsmannskapet) blir underkastet første gang vedkommende passerer ekvator (linjen) ...
  • skolepliktig

    adjektiv som er underkastet skoleplikt, som medfører skoleplikt ...
  • udømt

    adjektiv ikke dømt, underkastet dom, ikke fordømt, lastet eller kritisert jf. dømme ...
  • ueksaminert

    adjektiv ikke eksaminert ...
  • finsprit

    substantiv sprit som ved destillasjoner har fått et alkoholinnhold på 96 volumprosent jf. fin ...
  • omskiftelse

    substantiv omskifte ...
  • ukontrollert

    adjektiv ikke kontrollert, som er ute av kontroll, ikke modifisert ...
  • utrøstelighet

    substantiv det å være utrøstelig ...
  • forprøve

    substantiv prøve, undersøkelse, forsøk som foretas før (og som hjelp for) den egentlige undersøkelsen, det egentlige forsøket, prøve som må...
  • stabil

    adjektiv stø, til forskjell fra labil, som holder seg fast og jevn, ikke er underkastet forandringer eller forskyvninger ...
  • blodfersk

    adjektiv nettopp drept, helt ny ...
  • energilov

    substantiv naturlov som går ut på at energi ikke oppstår eller forsvinner, men bare kan overføres fra en energiform til en annen, lov som regulerer et lands eller en re...
  • tjenerinne

    substantiv kvinne som har underkastet seg Gud og utfører hans vilje, står i hans tjeneste, kvinnelig tjener ...
  • velde

    substantiv stilling som makthaver(e), hersker(e), jf. sammensetninger som ekspertvelde, fåmannsvelde, pampevelde, stormannsvelde, tsarvelde; jf. også papirvelde, skjemavelde, landom...
  • vannprøve

    substantiv gudsdom over en person, hvor den uskyldige sank, mens den skyldige fløt, jf. prøve, viss mengde vann som tas ut for å granske kvalitet og innhold, prøve f...
  • hengiven

    adjektiv som har underkastet seg noens vilje, jf. gudhengiven, (som føler seg) nær knyttet (til noen) i kjærlighet eller vennskap ...
  • avvenningskur

    substantiv kur for avvenning av avhengighet av rusmidler (eller annet vanedannende middel) ...
  • uforanderlig

    adjektiv som ikke kan forandres, som stadig er den samme, uforstyrrelig jf. stadig, til stadighet ...
  • hustukt

    substantiv (opprettholdelse av) orden og disiplin i et hus, hjem, særlig av husfaren overfor barn og tjenere ...
  • septer

    substantiv utsmykket stav, brukt som symbol på herskermyndighet, loddrett støtte (av tre eller metall) til rekke, solseil e.l. jf. lanternesepter ...
  • ubundet

    adjektiv ikke bundet (fast, sammen), uinnbundet som får utfolde seg fritt, uavhengig, som ikke er underkastet innskrenkninger eller restriksjoner ubestemt ...
  • stabilisere

    verb gjøre (masse e.l.) stabil, fast (så den slutter å forskyve, forandre seg), bli stabil gjøre stabilbli stabil ...
  • utmale

    verb male ut i fine detaljer, male ferdig (en flate e.l.) beskrive, skildre detaljertforestille seg utførlig, i detaljer (noe som ligger i fremtiden eller et annet sted, noe som er ...
  • hersker

    substantiv person som styrer, hersker over et land, et folk, en stamme e.l., jf. enehersker, selvhersker, person som noe(n) er underkastet på et område eller i et personlig forhold ...
  • lyde

    verb lytte til, rette seg etter ...
  • udødelig

    adjektiv som ikke er underkastet døden, uslitelig motsatt dødelig, som stadig, evig vil minnes, æres, elskessom stadig, evig holder seg levende og populær ...
  • tjener

    substantiv person som er en underkastet, lydig, person som tilber, har underkastet seg Gud, særlig som (utvalgt) forkynner eller talsmann (patriark, profet, apostel, prest), person som tre...
  • trelldom

    substantiv det å leve som trell, i slaveri, det å ha, holde treller trykkende ufrihet, det å være bundet av, underkastet (et personlighetstrekk, en svakhet e.l.) jf. tre...
  • tøffel

    substantiv lett og behagelig fotbekledning til innendørs bruk, jf. filttøffel, lærtøffel, tretøffel og tese, sandal, fotplagg av brodert silke i liturgiske far...
  • slave

    substantiv ufri person som er sin herres, eiers eiendom og gjenstand for kjøp og salg, straffange på slaveri, (mer eller mindre) undertrykt arbeider (eller annen ansatt) jf. trell, ...
  • unndra

    verb bringe eller holde vekk fra (noe som kan ramme), (urettmessig og bevisst) holde tilbake fra, jf. skatteunndragelse, hindre i å nyte godt av, (forholde seg avvisende ved &arin...
  • trell

    substantiv ufri person (ofte tidligere krigsfange) i en annens tjeneste, underkuet og uselvstendig person, ussel og feig person person som er bundet av, underkastet (et personlighetstrekk, en s...
  • kritikk

    substantiv (det å gi noe(n)) nedsettende omtale, vurdering av den kunstneriske verdi av et kunstverk, en kunstnerisk prestasjon, fellesbetegnelse for kritikere i (et visst miljø, e...
  • kritisk

    adjektiv som forholder seg skeptisk, granskende, prøvende, som øver (streng) kritikk som befinner seg i en fase som utgjør en avgjørende overgang, f.eks. i form av ...
  • rede

    substantiv det å være rede, parat, ordnet tilstand, kjennskap, klarleggelse ...
  • hav

    substantiv (det store, sammenhengende) saltvannsområde som omgir fastlandet, større, naturlig begrenset del av havet, større innsjø (med saltvann) til forskjell fra la...
  • lov

    substantiv rettsregel som vedtas av statsmakt og som er bindende for innbyggerne og de øvrige statsmaktene, samlede kodifiserte rettsregler i et samfunn, bestemmelse(r) som, etter overens...
  • tjeneste

    substantiv arbeid, hjelp eller ytelse som en underordnet hadde plikt til å utføre for sin overherre (fyrste, jorddrott e.l.), mest i sammensetninger som lenstjeneste, riddertjenest...
  • mester

    substantiv veileder, lærer i et fag eller en ferdighet, veileder, lærer i visdom og livskunst, person man ser opp til som lærer og forbilde nå bare i sammensetninger som ...
  • tjene

    verb adlyde, være slave av tilbe (guddom, høyere makt), gjøre tjeneste ha (underordnet, lønnet) stilling (hos), fungere, stå i stilling eller verv, ha stil...
  • høre

    verb (være i stand til å) oppfange lyd og oppfatte tale med ørene, oppfange, bli oppmerksom på (lyd) lytte oppmerksomt (særlig når en annen snakker, ta...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 62 av 62 totalt