underkuer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; underkueren, underkuere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
underkueren
ubestemt form flertall
underkuere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person, makt, stat e.l. som underkuer
SITAT
-
klag ikke Polen, men velsign din underkuer!(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 430)