undrer
substantiv
BØYNINGen; undreren, undrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
undreren
ubestemt form flertall
undrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`ndrər]
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
person som stadig lever i undring (over livet, tilværelsen,
verden)
SITAT
-
Obstfelder – teknikeren og vitenskapsmannen som åpenbarte seg som undreren i sin poesi(Dagbladet 1951/241/5/1)