Det Norske Akademis Ordbok

"uten ende"

12 treff

  • akatalektisk

    adjektiv som har det antall stavelser som versemålet tilsier jf. katalektisk og hyperkatalektisk ...
  • veirett

    substantiv (hevdet) rett til bruk av vei (over en annens eiendom) ...
  • behende

    adjektiv behendig ...
  • kontekstualitet

    substantiv (studium av) kontekst(er) ...
  • kvinnelist

    substantiv listig påfunn, fremgangsmåte (uttenkt eller utført av kvinne(r)) ...
  • herrevelde

    substantiv overherredømme ...
  • list

    substantiv snedighet, snedig, lur handlemåte jf. krigslist ...
  • lukt

    adverb rett ...
  • bunnløs

    adjektiv som er uten bunn, som man ikke kan nå eller se bunnen på, som er uten ende, uten grenser ...
  • spille

    verb ødelegge, sette over styr (pga. forsømmelse, ubetenksomhet), krenke (lov, bud, hensyn e.l.) jf. forspille, sløse bort, søle ...
  • uendelig

    adjektiv som ikke har noen begrensning (især som ikke har noen øvre grense, slutt, ende), som ikke har noe sluttpunkt, aldri tar slutt, som ikke har utstrekning i tid eller rom, s...
  • ende

    substantiv linje, flate eller punkt (og nærmeste stykke) som avgrenser noe i dets lengderetning, en(hver) av de (to) ytterste (og smaleste) delene av noe, bakdel, tau, især kort styk...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt