Det Norske Akademis Ordbok

utlufte

utlufte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutlufting
verbalsubstantiv
utlufting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd lufte; jf. lufte ut
BETYDNING OG BRUK
1 
nå mest i adjektivisk perfektum partisipp eller som verbalsubstantiv
 få ut dårlig luft (stank, gass el.l) og slippe inn frisk luft (i et lokale)
SITATER
  • han havde nylig ladet sit værelse udlufte
     (Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger VII 109)
  • rengøringen og utluftningen må nok begynne i dag
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 288)
  • jeg gik ned i stuen, der endnu ikke var udluftet efter middagen
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 254)
  • de udluftede og skurede vægge
     (Matti Aikio I dyreskind 108 1906)
  • overført
     
    den tid vil forhaabentlig komme, da vi kan samles om at utlufte almue-stanken av vort samfund og gjøre en ende på den nedrige lære, at vort folk … er dømt til at vanskjøtte den høiere dannelse
     (Gerhard Gran Norsk aandsliv i hundrede aar II 260 1916)
  • overført
     
    himmelen sto sval og høgloftet over meg, utluftet av tidlig høst
     (Hans Børli Med øks og lyre 167 1988)
  • hovedproblemet med veitunneler over en viss lengde har vært utlufting av eksosen
     (Frode Færøyvik Fra feisel til fullprofil 95 1989)
  • rommet var nylig utluftet
     (Anne Holt Det som er mitt 18 2001)
2 
overført
 gi utløp for kritikkverdige forhold e.l. med tanke på å rense luften, få bort en dårlig stemning
SITATER
  • han tar … op selve begivenheten for å få trukket henne ut av den …, få angsten utluftet
     (P. Lykke-Seest En stasjon på veien 225 1937)
  • det dreide seg … ikke om vennenes vanlige utlufting av frustrasjoner over den politiske ledelsen i landet
     (Terje Emberland og Bernt Rougthvedt Det ariske idol 430 2004)