Det Norske Akademis Ordbok

"utmerke seg"

14 treff

  • glimresyke

    substantiv sterk hang til å ville glimre, utmerke seg ...
  • eksellere

    verb eksellere i noe ...
  • tilpasningsdyktighet

    substantiv det å være tilpasningsdyktig ...
  • flogvetting

    substantiv person med usedvanlig rask forstand, intelligens og/eller store åndsevner ...
  • utmerke

    verb skille ut, peke ut, kjennetegne som særlig god, dyktig, som særlig egnet eller til å bli foretrukket gjøre seg (positivt) bemerket ...
  • distingvere

    verb skjelne, skille (mellom), skille ut, skille seg ut ...
  • glimre

    verb reflektere, kaste et sterkt, skiftende, flimrende lys, utmerke seg, tiltrekke seg sterk oppmerksomhet ved usedvanlige, blendende (særlig ytre) egenskaper ...
  • rage

    verb stikke (høyt) opp, frem (i forhold til omgivelsene), utmerke seg, jf. fremragende, svaie ...
  • skinne

    verb gi, sende ut lys, stråle (skarpt) reflektere (mer eller mindre) skarpt, klart lys, tre tydelig frem (gjennom blikk, utseende, opptreden), vise, utstråle, ha glans av begei...
  • signalisere

    verb gi signal, tegn, varsle om gi signal om, jf. hinte, oppta, gi signalement av (person), kjennetegnegjøre seg kjent ...
  • helgen

    substantiv person som regnes for hellig (og er kanonisert), og som menes å gå i forbønn for menneskene, helgenbilde, jf. skytshelgen, vernehelgen, landshelgen, person som ans...
  • pris

    substantiv lovprisning, utmerkelse gitt for særlig innsats eller for å ha vunnet en konkurranse, jf. fredspris, beløp som man må betale for noe(personlig) kostnad, off...
  • merke

    verb sette merke på, ved synlige tegn vise sin skadelige virkning på gi nøye akt påfeste i minnet, bli var jf. NB, obs ...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 14 av 14 totalt