Det Norske Akademis Ordbok

utposning

utposning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utposningen, utposinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utposningen
ubestemt form flertall
utposinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til pose ut; se pose; avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å pose(s) ut
2 
noe som er utposet, oppsvulmet
EKSEMPEL
  • utposning på hovedpulsåren