Det Norske Akademis Ordbok

uttalen

36 treff

  • uttaleangivelse

    substantiv angivelse av, betegnelse for uttalen av skrifttegn eller ord ...
  • uttaleregel

    substantiv regel for, regelmessighet i uttalen av en bokstav eller en bokstavforbindelse ...
  • støttevokal

    substantiv vokal som er skutt inn for å lette, støtte uttalen av (uvant, tung) konsonantgruppe ...
  • ortofoni

    substantiv det at stavemåten retter seg etter, samsvarer med uttalen ...
  • delabialisere

    verb fjerne lepperundingen ved en språklyd slik at uttalen forandres ...
  • nygresk

    adjektiv som gjelder moderne gresk språk ...
  • fløværing

    substantiv person som bor i og/eller er fra Flå i Buskerud ...
  • formant

    substantiv et(hvert) av de frekvensområdene hvor lydsvingningene har høy intensitet (og dermed bestemmer klangfargen) under uttalen av en vokal ...
  • helrim

    substantiv fullstendig rim, hvor både rimstavelsenes vokaler og (uttalen av) de etterfølgende konsonantene stemmer overens til forskjell fra halvrim, assonans ...
  • curaçao

    substantiv sitruslikør, opprinnelig laget av en sitrusfrukt fra Curaçao ...
  • epentese

    substantiv tilsetting av en lyd eller bokstav i et ord (for å lette uttalen), f.eks. når man i imperativ av «sykle» skriver «sykle» («sykle forsiktig!&r...
  • ortofon

    adjektiv som stemmer med riktig uttale, som retter seg etter, samsvarer med uttalen ...
  • retrofleks

    adjektiv som blir uttalt med tungespissen mot den harde ganen jf. apikal og alveolar ...
  • solig

    adjektiv solfylt ...
  • elidere

    verb la (vokal) falle bort i tale eller skrift, oftest i utlyd av et ord foran vokal i fremlyd av det neste ...
  • etterligger

    substantiv person som ligger etter, som ikke kan eller vil følge med (i undervisning, utvikling) ...
  • lydrett

    adjektiv ortofon, som nøye (lyd for lyd) slutter seg til ordets lydlige form ...
  • prononsere

    verb la (stemme e.l.) lyde tydelig ...
  • lambrequin

    substantiv glatt tøykappe (især som del av gardinarrangement for vindu eller himmelseng) med tungete eller profilert nederkant, eventuelt pyntet med draperier, frynser eller bå...
  • titt-tei

    interjeksjon jf. titt-titt ...
  • lunsje

    verb spise lunsj ...
  • feilplassere

    verb plassere på galt eller uhensiktsmessig sted eller i gal eller uhensiktsmessig sammenheng ...
  • jeep

    substantiv lite militærkjøretøy (konstruert i USA under den annen verdenskrig), med stor trekk-kraft og evne til å kjøre både på landevei og i terren...
  • anatema

    substantiv det store bann, forbannelse, tabubelagt emne ...
  • nedoverbakke

    adverb nedover ...
  • wannabe

    substantiv person som forsøker å være noe bedre eller større enn det man egentlig er, jf. has been, beundrer eller tilhenger som forsøker å etterligne en ...
  • lunsj

    substantiv måltid (av varierende størrelse og karakter) mellom frokost og (sen) middag, inntatt midt på (arbeids)dagen, jf. arbeidslunsj, lunsjpause ...
  • glise

    verb lyse, skinne (stygt) frem, ha åpen (åpne) sprekk(er) så lyset faller igjennom eller underlaget syns, flire bredt (og hånlig, så tennene vises) ...
  • pusse

    verb rense (ved å ta bort noe som skjemmer, plager), sette i ferdig stand ved avskjæring, skraping, høvling e.l., ferdigstille slaktet dyr for salg ved skrelling og anne...
  • løpsk

    adjektiv vill, som vognfører har mistet kontrollen over ved at bremsene har sviktet e.l. som har løpetid jf. løpe ...
  • knytte

    verb binde, lage, slå knute på (noe), binde sammen, feste (bånd e.l.) ved å føre (den) gjennom løkke(r) og stramme, binde, feste (noe til noe annet ve...
  • selge

    verb overgi, overdra til eiendom mot økonomisk vederlag, betaling, mot materiell vinning gi avkall på, oppgi (noe edelt, noe av ideell verdi), prostituere seg til forskjell f...
  • og

    konjunksjon ...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • av

    preposisjon, adverb bort fra, utenfor, ut av, med hensyn til, om, vekk, borte, fra (ved angivelse av en stilling, en beliggenhet), bort (så det som dekker, berører eller står i sammen...

Viser treff 1 til 36 av 36 totalt