Det Norske Akademis Ordbok

vanførhet

vanførhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av vanfør med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 det å ha en fysisk funksjonsnedsettelse
SITATER
  • leve av at utstille sin vanførhet
     (Sigrid Undset Jenny 34 1911)
  • min vanførhet … var noe alle kunne se
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid 106 1988)
  • overført
     
    syndens hæslige vanførhet
     (Sigrid Undset Kransen 351 1920)