Det Norske Akademis Ordbok

vanvittighet

vanvittighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av vanvittig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 uvitenhet
2 
nå sjelden
 vanvidd
 | jf. vanvittig
SITAT
  • o vanvittighedens irring paa den aabne plads, hvorhen alle reddede [fra brannen] sig samle
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 355)
3 
sjelden
 det å være vanvittig, fra vettet
; tåpelighet
; galskap
SITAT