Det Norske Akademis Ordbok

verbene

22 treff

  • -vær

    sammensetningsledd person som stammer fra eller hører til et bestemt sted ...
  • s-verb

    substantiv verb som ender på -s i infinitiv uten å ha passiv funksjon, f.eks. synes, møtes, skilles, våres ...
  • intensjonalitet

    substantiv hensikt ...
  • uselvstendig

    adjektiv det å ikke være (eller være lite) selvstendig, som ikke danner en selvstendig helhet, men krever et utfyllende leddsom krever predikativ ...
  • breie

    substantiv utbredt lag, jf. høybreie, (lag av) tømmer lagt i bare én høyde jf. tømmerbreie ...
  • entall

    substantiv form av et ord (eller en frase) som viser at det (eller den) betegner (eller står i tilknytning til) én person eller ting, ett forhold e.l. til forskjell fra flertall, to...
  • a verbo

    adverb i verbets hovedformer ...
  • ruff

    substantiv rask bevegelse ...
  • exsultet

    substantiv hymne, lovsang som synges høytidelig (av prest eller diakon) ved det nytente påskelyset som del av de innledende riter i påskevigilien ...
  • substantiv

    substantiv ordklasse som består av ord som betegner skapning, ting, egenskap, handling, tilstand eller abstrakt fenomen, og som i en setning i regelen kan brukes i entalls- eller flertalls...
  • presens

    substantiv verbalkategori, verbalform som angir at handling, hendelse eller tilstand finner sted i nåtid, at den varer ved, at den pleier å finne sted eller at den (i visse språ...
  • person

    substantiv (fiktiv) figur, skikkelse (i drama eller annet dikterisk verk), jf. hovedperson, biperson, et menneskes ytre fremtoning, menneske, personlighet jf. privatperson, øvrighetsper...
  • flertall

    substantiv antall som utgjør mer enn halvparten, form av et ord (eller en frase) som viser at det (eller den) betegner (eller står i tilknytning til) flere (især flere enn to...
  • fang

    substantiv grep, jf. vingefang, rom begrenset av favnende armer og brystet, rom begrenset av knær, armer og overkropp hos en som sitter jf. favn, samlet mengde av noe som kan bæres ...
  • tall

    substantiv matematisk enhet som beskriver en størrelse, brukt ved telling og regning, figur, tegn som angir et visst antall enheter, en viss mengde eller størrelse mengde av indivi...
  • sterk

    adjektiv som har eller viser store fysiske krefter, som har stor kraft, god funksjon, som har stor (militær) makt, styrke, tallrik, som har stor drivkraft jf. muskelsterk, som er av fast...
  • ikke

    adverb mindre enn, ...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • tid

    substantiv grunnleggende størrelse som måles i f.eks. sekunder, timer, dager eller år, og som oppfattes som en evig rekke av begivenheter eller tilstander som til sammen utgj&...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...

Viser treff 1 til 22 av 22 totalt