Det Norske Akademis Ordbok

vildren

71 treff

  • viddesol

    substantiv sol som skinner over (fjell)vidde ...
  • viersnar

    substantiv snar, kratt av vier ...
  • gress-strand

    substantiv gressbevokst bredd, strand (langs sjø) ...
  • gresslendt

    adjektiv dekket av gress ...
  • svær

    substantiv grønnsvær ...
  • presipis

    substantiv bratt stup ...
  • undersatt

    adjektiv undersetsig ...
  • vierbusk

    substantiv busk av vier ...
  • tremerking

    substantiv gjenstand, dyr e.l. som veier tre merker ...
  • tysk

    substantiv tysker ...
  • tullsnakk

    substantiv tullprat ...
  • uforsettlig

    adjektiv ikke forsettlig jf. ufrivillig, uvilkårlig ...
  • tyrispik

    substantiv spik (til å tenne, lyse med) ...
  • titre

    verb skjelve, kvitre ...
  • tryte

    substantiv trut, abbor, blokkebær jf. skinntryte ...
  • viskelærsball

    substantiv ball av kautsjuk ...
  • vysse

    verb lulle ...
  • synsring

    substantiv synskrets ...
  • tusl

    substantiv tuslende, taslende lyd (av noe som beveger seg sakte og forsiktig), pusling, sysling med småting (som frembringer svak lyd) svak bevegelse, uro (av tanker, bekymringer e.l.) ...
  • øl

    substantiv (mild, svak) varme (i luft, jord, hus), damp fra bakken i varmt vær jf. varmeøl, ølrøyk ...
  • tisle

    verb tiske og hviske, gi en svakt hvislende, rislende lyd ...
  • hafelle

    substantiv primitivt gjerde (særlig omkring utmark eller havnegang) av nedfelte skråttliggende busker og trær som ikke er avkvistet jf. risgjerde ...
  • øyekrik

    substantiv øyekrok ...
  • ustyggelig

    adjektiv (riktig) styggelig ...
  • travalig

    adjektiv strevsom ...
  • vaste

    verb stanse ...
  • verdensborger

    substantiv menneske, kosmopolitt ...
  • verdensliv

    substantiv det liv som rører seg i tilværelsen, i den levende natur (og i menneskesamfunnene), jf. all-liv, livet i menneskenes samfunn på jorden, særlig ute i den stor...
  • vanvøre

    verb ringeakte, vise forakt mot, for, jf. svivøre, behandle skjødesløst, slurvete ...
  • vindtørr

    adjektiv (vissen og) knusktørr, tynn, værbitt og inntørket (på grunn av utearbeid i lang tid eller alderdom) ...
  • ørfin

    adjektiv svært liten, ytterst fin og spe umåtelig varsom, forsiktig ...
  • tyttebær

    substantiv dvergbusk i lyngfamilien med læraktige, vintergrønne blad, hvite eller rødlige blomster i klaser og runde, røde, syrlige bær, vitenskapelig navn Vacc...
  • uvillig

    adjektiv ikke (eller lite) villig (til noe), vrangvilligmotvillig, tverr ...
  • vedhugger

    substantiv person som driver vedhugst eller som kløver kubber, kapper kvist e.l. til ved, (elektrisk, motordrevet) maskin til kløving av ved ...
  • å

    adverb se hvor, se hvor ...
  • vier

    substantiv fellesbetegnelse for busker og små trær i slekten Salix i vierfamilien, jf. istervier, lappvier, sølvvier, kratt, kjerr av vier, vidje ...
  • vuggesang

    substantiv dempet sang, melodi sunget eller nynnet til barn for å dysse det i søvn (mens det vugges), jf. bånsull, godnattsang, (milde) inntrykk ...
  • tungsinn

    substantiv det å være (sykelig) tungsindig, det å være tungsindig ...
  • ødt

    adjektiv øde ...
  • ujevn

    adjektiv ikke (eller lite) jevn, glatt, plan, ikke (eller lite) rett, ikke jevnt, likt fordelt (i tid eller rom), uensartet i omfang, størrelse, kvalitet e.l., ikke (eller lite) reg...
  • vannskorpe

    substantiv overflate eller øverste (tynne) lag av vann ...
  • årtusen

    substantiv tidsrom av tusen år, jf. årti, århundre, et(hvert) av de avsnitt på tusen år i en tidsregning som regnes frem eller tilbake fra et gitt utgangspunkt, s&...
  • vispe

    verb bevege raskt frem og tilbake, røre med raske bevegelser i væske med skje, sleiv, visp e.l. så den blir en jevn (og stiv) masse, blande, røre (inn i deig ell...
  • vunde

    substantiv sår, (Kristi) sår (på korset) sjelelig smerte, sorg ...
  • ugreie

    substantiv uorden, sammenfiltret masse ustand, uklarhet, forvikling ...
  • uråd

    substantiv ufornuftig, uheldig råd, påfunn (for å komme ut av knipe, vanskelighet), (tilstand av) tvil og usikkerhet vanskelig, farlig situasjon ...
  • utidig

    adjektiv som faller utenfor, ikke hører til den riktige eller lovlige tid for noe, fanget utenfor lovlig eller riktig fangsttid som ikke passer for tidspunktet, anledningen, ubehagelig...
  • vang

    substantiv åpen, gresskledd voll, markåpen, gresskledd voll foran, omkring kirke, setervoll ...
  • tyst

    adjektiv stille, dempet, som beveger seg, arbeider, virker uten lyd, støy som ikke taler, gir lyd fra seg ...
  • tredje

    adjektiv (ordenstall); tradisjonelt: tallord som er nummer tre i en rekkefølge til forskjell fra første, annen ...
  • tære

    verb sette til livs som føde, bruke opp, få til å svinne inn eller ødelegges ved oppløsning, forvitring, kjemisk reaksjon e.l., (langsomt, umerkelig) av...
  • vakle

    verb stå, gå ustøtt, svaiende (og være like ved å falle), være ustø (og holde på å falle ned, ramle sammen), være utsatt for s...
  • vidde

    substantiv det å være vid eller rommelig, rommelighet til forskjell fra sidde; jf. livvidde, brystvidde, hoftevidde, omfang, stor eller vid horisont, synskrets, utsyn, omfang (av beg...
  • vorde

    verb skapes, skje, jf. tvi vøre, bli, utvikle seg til, ...
  • ull

    substantiv mykt, krusete hårdekke på visse pattedyr, f.eks. sau, (avklipte) hår fra pattedyr (især sau) brukt som råstoff ved spinning av garn (eller til annen spes...
  • vant

    adjektiv som er blitt vennet, har vennet seg (til), erfaren, jf. sammensetninger som båtvant, krigsvant, scenevant, sedvanlig ...
  • var

    adjektiv som lett merker noe, ømfintlig varsom, forsiktig (i behandlingen, utførelsen av noe), forsiktig og stille, svak redd, følsom ...
  • vaske

    verb gjøre ren (med vann eller annen væske og rengjøringsmiddel), skylle over og rense, rense (på en bestemt måte, med en bestemt kvalitet), fjerne (ved &a...
  • vippe

    verb svinge, vugge, bevege seg, opp og ned, frem og tilbake, vakle, vingle (mellom forskjellige veier, alternativer e.l.) bevege (seg) med ett tak fra én posisjon til en annen, forb...
  • verst

    adjektiv mest utilfredsstillende, dårligst (med tanke på sykdom eller ugunstig utvikling av sykdom), moralsk dårligst, mest nedsettende, forkastende eller forringende mest ...
  • våkne

    verb bli våken etter å ha sovet, bli fullt bevisst (etter besvimelse, bedøvelse e.l.), bli helt nærværende, til stede med full oppmerksomhet (etter å h...
  • vandre

    verb gå (fra sted til sted, over lengre strekninger), oftest i jevnt, rolig tempo, gå til fots på (vei, sti), dra, reise fra sted til sted, som stadig drar omkring, dra t...
  • topp

    substantiv (oppragende) øverste parti eller del av noe, (øverste ende av) mast, tretopp, avhugget øverste del av tre (med tilhørende grener) for tynn til å bruk...
  • vær

    substantiv tilstand i atmosfæren nærmest jordoverflaten med hensyn til nedbør, sol, vind, temperatur o.l., TV- eller radioprogram med værvarsel jf. sammensetninger som g...
  • ære

    substantiv tilstand av fortjent og anerkjent beundring og respekt; fremragende, ypperlig, opphøyet omdømme, opphøyet majestet, herlighet (som omgir Gud, hans navn eller Kris...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...
  • tung

    adjektiv som har (forholdsvis) stor vekt, som har (forholdsvis) stor egenvekt, som er av tett, kompakt, ofte rå konsistens, som henger rik, svær og fyldig på gren eller steng...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...

Viser treff 1 til 71 av 71 totalt