Det Norske Akademis Ordbok

verner

verner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; verneren, vernere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
verneren
ubestemt form flertall
vernere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væ:`rnər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av verne med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som verner (om) noe
; forsvarer
; beskytter
SITATER
  • i sin manddom var [den danske dikteren Johan Ludvig Heiberg] værner om alt stort og skjønt i landet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 58)
  • soldaten … verneren som kom fra sin jord, kjempet for sin jord, forsvarte sin jord
     (Morgenbladet 1931/59/1/5 Harry Fett)
  • de aktive vernere av den hellige samfundsorden
     (Sigurd Hoel Fjorten dager før frostnettene 224 1935)
  • Hera, Zevs’ hustru, ekteskapets vise verner
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 114)
2 
dyreverner
SITAT
  • jaktlederen er likevel klar på at lisensfelling av ulv er noe annet enn ordinær jakt. Det er et uttak. Eller regelrett slakt, slik vernerne ville sagt
     (Marit Beate Kasin Naturparadokset 300 2024)