Søk

dumhet

dumhet 
substantiv
BØYNINGen; dumheten, dumheter
ETYMOLOGI
avledet av dum med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være dum
; mangel på forstand
; tåpelighet
SITATER
  • kløgt, på spidsen sat, er dumhed
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 158)
  • tænk dig … hoveder, der simpelt hen har indstillet al tankevirksomhed, bare domheta, – der har du mit hoved
     (Knut Hamsuns brev I 258)
  • den velbergede Erasmus og den velstående Holberg … ønsker seg samfunn hvor dumheten river litt mindre i nesen
     (Trond Berg Eriksen: Den usynlige død og andre essays 23 1986)
  • [hun] står høyt hevet over dumheten, småligheten, sladderen
     (Espen Haavardsholm: Mannen fra Jante LBK 1988)
  • vi er velsignet med en dumhet så stor at vi tror vi kan utrette noe
     (Jo Nesbø: Flaggermusmannen LBK 1997)
UTTRYKK
mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves
 (fra tysk mit der Dummheit kämpfen Götter selbst vergebens, fra Friedrich Schillers (1759–1805) skuespill Die Jungfrau von Orleans (1801))
dum, uoverlagt handling, ytring e.l.
EKSEMPLER
  • gjøre en dumhet, gjøre dumheter
  • si en dumhet, si dumheter
SITATER