Søk
sinne 
substantiv
BØYNINGet; sinnet
UTTALE[si`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til sinn; jf. gammeldansk sinni, svensk sinne 'sinn, sans', eldre betydning også 'tanke, forstand', islandsk sinni 'hug'
BETYDNING OG BRUK
det å være sint
; (tilstand av) sint opphisselse
 | jf. raseri (med sterkere betydning), vrede (mer høytidelig)
EKSEMPLER
  • da tok sinnet ham
  • sinnet gikk av ham
SITATER
  • sinnet kom op i ham og han slog i bordet
     (Alexander L. Kielland: Skipper Worse 89 1882)
  • den famøse Operasjon Bittern høsten 1942 utløste et voldsomt sinne hos ledelsen hjemme
     (Egil Ulateig: Med rett til å drepe 172 1996)
UTTRYKK
i fullt sinne
i sterk og sint opphisselse, harme