Det Norske Akademis Ordbok

østerrike

83 treff

  • austrofascisme

    substantiv fascisme-lignende politikk i Østerrike i mellomkrigstiden ...
  • østerriksk-tysk

    adjektiv som gjelder den tysktalende delen av det tidligere Østerrike-Ungarn, som gjelder det (vesentlig) tysktalende Østerrike som ble skapt ved Versailles-freden etter f&oslas...
  • østerriksk-ungarsk

    adjektiv som gjelder det habsburgske dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn ...
  • kremserhvitt

    substantiv blyhvitt ...
  • østerrikerinne

    substantiv kvinne fra Østerrike ...
  • ländler

    substantiv folkedans (langsom vals) i Østerrike og Sør-Tyskland ...
  • østerriker

    substantiv person fra, innbygger av Østerrike ...
  • puljevinner

    substantiv vinner av pulje ...
  • bergarmé

    substantiv armé av alpejegere ...
  • friluftsidrett

    substantiv idrett som drives utendørs, i friluft ...
  • østerriksk

    adjektiv som gjelder Østerrike og østerrikere ...
  • myntunion

    substantiv overenskomst mellom flere stater om felles myntenhet og felles retningslinjer for myntvesenet jf. union ...
  • minebelte

    substantiv rekke, belte av miner som er lagt ut under jordoverflaten eller på sjøen ...
  • maktsfære

    substantiv myndighetsområde ...
  • overtysk

    adjektiv som gjelder dialektene som snakkes i Sør-Tyskland, Østerrike og Sveits ...
  • sentralmakt

    substantiv sentralisert makt, Tyskland, Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig ...
  • forbundskansler

    substantiv (tittel på) regjeringssjef i Tyskland og Østerrike ...
  • jernfinger

    substantiv hard, følelsesløs finger (tenkt som symbol for hard, umenneskelig innstilling) jf. jernhånd ...
  • marmorsal

    substantiv sal bygd av marmor ...
  • wiener-

    sammensetningsledd jf. wienerbrød, wienerklassisisme, wienervals ...
  • pannonisk

    adjektiv som gjelder eller skriver seg fra oldtidslandskapet Pannonia ...
  • medaljekandidat

    substantiv kandidat, aktuell utøver til å ta medalje ...
  • rutener

    substantiv lillerusser, ukrainer i østområdene som tidligere tilhørte Østerrike-Ungarn ...
  • bergamasker

    substantiv person som bor i og/eller er fra Bergamo i Italia ...
  • gjennomfartsåre

    substantiv gjennomfartsvei ...
  • hinterland

    substantiv område innenfor kolonisert kystområde ...
  • mesterinne

    substantiv kvinnelig mester ...
  • magenta

    substantiv blårød, blårosa farge ...
  • stenderstat

    substantiv stat med stenderforfatning ...
  • arvefølgekrig

    substantiv krig som følge av konflikter knyttet til en arvefølge ...
  • erkehertug

    substantiv tittel (siden 1453) for prinsene av det østerrikske keiserhus, person med slik tittel ...
  • glock

    substantiv halvautomatisk pistol, opprinnelig produsert i Østerrike ...
  • retoromansk

    substantiv romansk språk som i forskjellige dialekter brukes på grensen mellom Østerrike, Sveits og Italia (fikk i 1938 status som Sveits' fjerde riksspråk) ...
  • dirndl

    substantiv klesdrakt for kvinner med livstykke, bluse, (kort) skjørt og forkle, især brukt i Bayern og Østerrike ...
  • vannhode

    substantiv hode med økt mengde væske i hjernens hulrom eller på hjernens utside ...
  • velsituert

    adjektiv økonomisk velstilt ...
  • anschluss

    substantiv tilslutning ...
  • storkrig

    substantiv krig mellom stormakter eller krig av stort omfang jf. verdenskrig ...
  • austromarxisme

    substantiv form for, retning innenfor marxismen, særlig representert av østerrikske sosialdemokratiske teoretikere, som går ut på at den økonomiske og politiske m...
  • dobbeltmonarki

    substantiv (stat med) styreform hvor en monark er overhode for to land (i én statsdannelse), personalunion ...
  • rotvelsk

    substantiv (hemmelig) tyskbasert særspråk, blandingsspråk med elementer fra bl.a. tyske dialekter, jiddisk, hebraisk og romani, brukt især (og mest tidligere) av grupper ...
  • samtidsdiagnose

    substantiv helhetlig vurdering, betraktning av samtidens karakteristiske tilstand, utfordringer o.l. ...
  • løypekjøring

    substantiv alpin skisport i merkede og preparerte løyper, jf. frikjøring, løypepreparering med løypemaskin, ATV, snøscooter e.l. ...
  • visekansler

    substantiv embetsmann som står like under en kansler i rang, politiker som er stedfortreder for regjeringssjefen jf. forbundskansler, rikskansler ...
  • arierparagraf

    substantiv bestemmelse som reserverte medlemskap, rettigheter e.l. for ariere, bestemmelse (i lover) som utelukker jøder fra offentlige stillinger bestemmelse, synsmåte e.l. preget ...
  • dekkadresse

    substantiv falsk adresse som benyttes som dekke for virkelig adresse eller oppholdssted jf. dekkoperasjon ...
  • smittekurve

    substantiv kurve som viser utvikling av smitte, overføring av sykdom i en befolkning ...
  • wienerstol

    substantiv lett (spisestue)stol med rammeverk av bøyd treverk, bl.a. buet rygg, og sete av rotting eller formpresset finer ...
  • åndeliggjøre

    verb gjøre åndelig, gjøre åndelig ...
  • dråpeform

    substantiv form som en dråpe (den fullkomne strømlinjeform), medikament (som gis) i form av dråper ...
  • innlemme

    verb lemme inn ...
  • keisersete

    substantiv sted, by hvor en keiser residerer jf. pavesete og kongesete ...
  • allianse

    substantiv forbund (særlig mellom stater, organisasjoner eller politiske partier), normalt sluttet ved formell overenskomst om felles opptreden eller gjensidig støtte, jf. entente,...
  • halfpipe

    substantiv halvrørformet bane for snøbrett, ski eller rullebrett, jf. quarterpipe, gren i snøbrettkjøring eller skisport ...
  • koalisjon

    substantiv (midlertidig) allianse, sammenslutning av stater, politiske partier e.l. ...
  • tyskspråklig

    adjektiv tysktalende, som har tysktalende befolkning, som foreligger i tysk språkform eller som foregår på tysk ...
  • reisefører

    substantiv (lokalkjent) person som fører, viser rundt reisende, håndbok for reisende, med nyttige opplysninger om et bestemt område ...
  • balkanisere

    verb dele opp et større område i flere små, svake og lite selvstendige stater ...
  • hendø

    verb dø hen, litt etter litt bli borte ...
  • heiduk

    substantiv medlem av de ungarske friskarer som kjempet mot tyrkerne på 1500- og 1600-tallet, tjener, lakei (i ungarsk uniform) hos fyrste, adelsmann eller statsmyndigheter i Østerr...
  • innklemt

    adjektiv inneklemt ...
  • snikmyrde

    verb myrde fra bakhold ...
  • alenestående

    adjektiv som står som den eneste i sitt slag, som er uten organisatorisk tilknytning som ikke har pårørende, enslig ...
  • landkode

    substantiv kode som består av to store bokstaver (versaler), en forkortelse for land, stat og som bl.a. brukes i forbindelse med utenrikshandel, kode av tall foran telefonnummer som er kn...
  • brobygger

    substantiv ingeniør med brobygging som spesiale, person, instans, element som skaper kontakt og forståelse mellom to eller flere parter ...
  • wiener

    substantiv innbygger av Wien, wienervals, wienerpølse jf. grill ...
  • nøytralitet

    substantiv det å være nøytral i krig, det å være nøytral i strid, diskusjon ...
  • nasjonalitet

    substantiv nasjonal tilhørighet, folkeslag (især som minoritet innen en stat) ...
  • utpost

    substantiv fremskutt post, soldater, militæravdeling som bemanner en utpost sted, distrikt som ligger langt fremskutt mot ubebodde strøk, mot havet e.l., eller langt fra sentrum, fr...
  • høyborg

    substantiv høytliggende borg, særlig om borg ved by i det gamle Hellas, sentrum for en bestemt virksomhetsted hvor en ideologi, tradisjon e.l. står særlig sterkt ...
  • kysk

    adjektiv seksuelt avholdende eller uberørt, som vitner om, er preget av seksuell avholdenhet, kjønnslig renhet, dyd som viser engstelig skyhet for å legge for dagen sitt in...
  • dialektisk

    adjektiv dialektal, som gjelder, har preg av, grunner seg på dialektikk, en samtale- og argumentasjonskunst som kombinerer spørsmål og svar, bevis og motbevis, argument og ...
  • kontra

    preposisjon overfor, slå kontra ...
  • postkasse

    substantiv kasse hvor publikum kan legge post som skal sendes, og som tømmes av postvesenet til bestemte tider, kasse (utenfor privat hus eller i oppgang i bygård) som postbudet le...
  • protest

    substantiv formell rettsstiftende og vitnefast erklæring om at en annen persons handling eller adferd krenker ens rettigheter, bevitnelse fra offentlig myndighet på at innehaver av v...
  • sabel

    substantiv huggvåpen med (opprinnelig krum) klinge med én egg jf. krumsabel ...
  • underkue

    verb (med vold, makt) bringe eller holde (person, gruppe, nasjon) i en tilstand av tvang, ufrihet, jf. under, tvinge, holde nede (drift, følelse e.l.) ...
  • erklære

    verb uttale, si åpent (og bestemt), offisielt og formelt betegne at noe(n) er noe bestemt eller at noe forholder seg på en bestemt måte uttalt jf. selverklært ...
  • sanke

    verb (lete opp og) samle sammen (til forråd), samle, skaffe seg (et forråd av (noe)) samle i flokk, især dyr som er på beitesamle seg ...
  • låse

    verb lukke og stenge (dør, lokk e.l.) ved hjelp av lås (og nøkkel), gjøre (rom, bygning) fast lukket, utilgjengelig ved å stenge dør, bygning e.l. ...
  • bevare

    verb ta vare på, holde ved like (natur, kulturminner, bygninger, tradisjoner) ...
  • rekke

    substantiv (mer eller mindre regelmessig) rad (av skikkelser, tegn, punkter, formasjoner, gjenstander e.l.), følge, rad av tall eller tegn på en kupong, geledd, linje av soldater, k...
  • krone

    substantiv ring- eller hjelmformet hodepryd av (edelt) metall brukt som symbol på makt og verdighet (av konge, dronning, keiser e.l.), ofte utformet som en takket ring og dekorert med edel...

Viser treff 1 til 83 av 83 totalt