Det Norske Akademis Ordbok

1319

69 treff

  • runefunn

    substantiv funn av runeinnskrift ...
  • kongsråd

    substantiv rådgivende organ for konge, jf. riksråd, regjering jf. kongsråd (maskulinum) ...
  • maktgladhet

    substantiv maktglede jf. maktlyst ...
  • skipan

    substantiv forordning ...
  • årringskronologi

    substantiv dendrokronologi jf. årringdatering ...
  • konungstekja

    substantiv kongevalg ...
  • brevspråk

    substantiv språk brukt i brev ...
  • skipafe

    substantiv avgift til å bygge eller utstyre leidangsskip ...
  • småhøy

    substantiv smått, fint og kort høy (særlig fra utmark) ...
  • erkesete

    substantiv erkebispesete ...
  • tronkrav

    substantiv det å gjøre krav på en trone jf. tronkrever ...
  • prestreide

    substantiv årlig avgift til presten ...
  • proventkjøp

    substantiv kjøp av provent ...
  • selvstevnt

    adjektiv som stevner seg selv (uten særskilt innkalling) til ting ...
  • primogenitur

    substantiv førstefødselsrett ...
  • rettshistoriker

    substantiv person som studerer, er fagkyndig i rettshistorie jf. historiker ...
  • vasallitet

    substantiv personlig, forpliktende troskapsforhold mellom vasall og lensherre, godsherre ...
  • rydningsgård

    substantiv gård som er ryddet i middelalderen (eller senere) ...
  • daterbar

    adjektiv som kan dateres, tidfestes ...
  • gøding

    substantiv stormann ...
  • klerkemål

    substantiv søksmål reist mot geistlige personer ...
  • skipadrått

    substantiv det å dra et skip på land eller sette det ut ...
  • samtidssaga

    substantiv islandsk saga fra norrøn tid med handling fra 1100- og 1200-tallets (kristnede) Island til forskjell fra islendingesagaer, kongesagaer og fornaldarsagaer ...
  • festebonde

    substantiv bonde som forpakter en gård på livstid ...
  • myntsted

    substantiv sted hvor mynt preges ...
  • eksekusjonsmyndighet

    substantiv myndighet, makt til å påse at idømt straff for lovbrudd blir fullbyrdet jf. eksekusjon ...
  • virkeområde

    substantiv område for virksomhet, aktivitet, påvirkning ...
  • innengårds

    adjektiv som befinner seg innenfor, som tilhører gården til forskjell fra utengårds ...
  • østvendt

    adjektiv som er vendt mot eller vender mot øst, østorientert jf. vestvendt ...
  • ladejarl

    substantiv medlem av slekt av jarler med sete på Lade ved Trondheimsfjorden ...
  • skadevolder

    substantiv person som volder, forårsaker skade ...
  • utengårds

    adjektiv som befinner seg utenfor gården til forskjell fra innengårds ...
  • merkebærer

    substantiv fanebærer, jf. merkesmann, forgrunnsfigur ...
  • egenvekt

    substantiv densitet, den egentlige vekt av noe (f.eks. lastekjøretøy, bærende konstruksjon) uten belastning ...
  • fortidsmenneske

    substantiv menneske som levde i en fjern fortid (f.eks. forhistorisk eller tidlig historisk tid) ...
  • valgkollegium

    substantiv organ som består av et kollegium (av valgmenn) som velger den eller de som skal velges ved indirekte valg ...
  • elitestyrke

    substantiv styrke, avdeling med (utvalgte) soldater som er spesielt godt øvede ...
  • hettesvein

    substantiv følgesvenn til Olav Ugjæva (norrønt Ólafr úgæfa), leder av opprørsflokk som kjempet mot Erling Skakke i 1160-årene ...
  • rettspleie

    substantiv håndhevelse av lov og rett i et samfunn (gjennom domstolene) ...
  • reinjeger

    substantiv person som driver jakt på rein jf. jeger ...
  • korbror

    substantiv kannik ...
  • domsnemnd

    substantiv nemnd som feller rettslig dom, nemnd som etter granskning skal dømme (om noe) ...
  • syslemann

    substantiv kongelig tjenestemann som (fra kong Sverres tid) hadde den øverste forvaltningsmyndighet, straffemyndighet og tilsynsmyndighet i et syssel ...
  • høvdingsete

    substantiv høvdings sete, jf. høvdingbenk, storgård som er sete for en høvding jf. høvdinggård ...
  • kronologi

    substantiv vitenskap om tidsinndelingen og tidsregningen, (fremstilling av) tidsrekkefølge av hendelser ...
  • einvirke

    substantiv bonde som driver gård uten (voksen) arbeidshjelp ...
  • fortegne

    verb opptegne, jf. fortegnelse, tegne på en uriktig måteskildre, tolke skjevt, uriktig ...
  • innbyrdesstrid

    substantiv innbyrdes strid mellom landsmenn, innbyggere i samme land, nasjon e.l., (sterk, hissig) intern krangel mellom mennesker innenfor samme gruppe ...
  • tvangsekteskap

    substantiv ekteskap som er inngått uten fritt samtykke fra begge brudefolkene jf. tvang ...
  • håndgangen

    adjektiv som har gitt seg i tjeneste hos en høvding (især som hirdmann), som er trofast (og ukritisk) tilhenger (av noe(n)) ...
  • lovby

    verb slik loven bestemmer tilby (eiendom) til salgs på tinget til odelsberettigede eller arveberettigede før den ellers kan selges ...
  • lagmann

    substantiv rettskyndig mann som veileder i lov og rett, og som fra kong Sverres tid blir den egentlig dømmende (på kongens vegne) i forelagte rettssaker, jurist (og eventuelt avdel...
  • merkesmann

    substantiv kriger som bærer kongens merke, fornem embetsmann i den norske konges hird fører for en (åndelig) bevegelse, et parti e.l., person som merker, noterer (stør...
  • åttitall

    substantiv tallet 80, antall av ca. 80, årene mellom 80 og 89 i et århundre (særlig 1900-tallet) jf. åttiårene ...
  • lovområde

    substantiv område som en lov gjelder for, jf. lag, saksområde for en lov ...
  • prelat

    substantiv høytstående geistlig person (bl.a. kardinal, legat, nuntius, biskop) med egen jurisdiksjon, geistlig person i fremskutt stilling ...
  • territorialstat

    substantiv stat som har herredømme over et bestemt, avgrenset territorium, opprinnelig og især selvstyrt fyrstedømme i Det tysk-romerske rike, stat som har suveren myndighet...
  • trettitall

    substantiv tallet 30, antall av ca. 30, årene mellom 30 og 39 i et århundre (særlig 1900-tallet) jf. trettiårene ...
  • avsondre

    verb skille (ved (stor) avstand), utelukke, stenge ute (fra omgang, samkvem o.l.) utskille ...
  • ombudsmann

    substantiv person med fullmakt på vegne av en myndighet, person som har fullmakt til å gjøre handel e.l. på vegne av noen, (person i) offentlig verv som har til oppgav...
  • redaksjon

    substantiv det å redigere(s), form som skrivelse eller tekst er avfattet i redigering, ledelse av avis, tidsskrift eller av større vitenskapelig, faglig eller litterært verk (...
  • hird

    substantiv nordiske kongers utvalgte hoff, krigsfølge og livvakt i middelalderen, uniformert, halvmilitær avdeling av Vidkun Quislings Nasjonal Samling, hirdmann eller hirdgutt ...
  • regjere

    verb herske (over), styre, ha makten, gjøre seg gjeldende, skalte og valte (med), være i voldsom, urolig (og støyende) bevegelse ...
  • hylle

    verb gi uttrykk for anerkjennelse og beundring overfor, uttrykke respekt og anerkjennelse for (noen) ved en spesiell anledning godta og sverge troskap til (en nettopp valgt, utpekt eller i...
  • trenge

    verb ha behov for, måtte ha jf. tiltrenge, ha, føle trang (til, etter) ...
  • handling

    substantiv det å handle, være virksom, aktiv, noe (tidsavgrenset) man foretar seg, seremoni (alt) det som skjer i et skjønnlitterært verk, en film e.l., akt (av et sku...
  • herlighet

    substantiv det å være herlig, guddommelig opphøyethet, maktfylde, majestet, evig liv og salighet (i himmelen) det å være herlig, ypperlighet, overveldende, betagen...
  • løs

    adjektiv som ikke (lenger) er bundet, festet (med bånd, lenke e.l.), på frifot som lett kan tas av eller beveges, kunstig som er gått opp i festet, som er løsnet (helt...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...

Viser treff 1 til 69 av 69 totalt