Det Norske Akademis Ordbok

"anstrenge seg"

42 treff

  • ame

    verb gni, anstrenge seg ...
  • oppe

    verb ta seg sammen, yppe seg ...
  • møye

    verb streve ...
  • ettertraktelsesverdig

    adjektiv som er verdt å trakte etter, anstrenge seg for å oppnå ...
  • anstrengelse

    substantiv det å anstrenge(s), (særlig) det å anstrenge seg ...
  • ettertraktelig

    adjektiv som det er verdt å trakte etter, anstrenge seg for å oppnå ...
  • anstrenge

    verb bruke av all evne, arbeide hardt, trette ...
  • strebe

    verb stritte, stri (imot), jf. motstrebende, anstrenge seg, arbeide ærgjerrig for, i retning av (noe), anstrenge seg for å bevege seg, komme fremover jf. tilstrebe, fremadstre...
  • ase

    verb ståke, støye (særlig med høyrøstet snakk), anstrenge seg, streve, slite med noe, trette ut fare rasende, masende, hisse seg opp ...
  • stril

    substantiv person som tilhører kystbefolkningen i strøkene som omgir Bergen, jf. havstril, landstril, sammensydd trøye, bukse og sokker for barn ...
  • umak

    substantiv det man anvender av tid og krefter på noe, flid ...
  • belastning

    substantiv det å belaste(s), det å anstrenge seg med eller slite på noe ved hyppig eller voldsom bruk jf. belastningsfaktor, fysisk kraft som noe utsettes for ved trykk eller s...
  • makelig

    adjektiv lite anstrengende, bekvem som nødig anstrenger segmoderat ...
  • bale

    verb streve, anstrenge seg kraftig, jf. bakse, med slit og strev få, føre (dit eller dit), slå seg igjennom ...
  • spenne

    verb sparke, slå bakut, stemme (fot) (mot noe) ...
  • umake

    verb volde umak eller besvær for, påta seg umak eller besvær, gjøre seg den umaken å bevege seg, dra, reise ...
  • tupp

    substantiv ytterste spiss, ende, skitupp, ytterste ende av håret, hårstråene jf. fingertupp, skotupp, hane, kalt så etter kammen på hodet, (kjælenavn for) li...
  • gidde

    verb orke, ha lyst til, få seg til ...
  • streve

    verb stritte, stri (imot), anstrenge seg, strebe, trakte (etter), rette seg, peke (oppover) ikke ha det lett i livet ...
  • svette

    verb utsondre svette (gjennom hudens porer), danne, utskille dråper av væske, anstrenge seg, gni inn med svette utskille, utsondre (væske) i dråpeform (gjennom hude...
  • sele

    substantiv rem, sett med remmer tilpasset kroppen på (trekk)dyr eller person til å dra, bære, holde fast noe med eller feste noe i, jf. babysele, baksele, bogtre, bukgjord, b&...
  • frempå

    adverb, preposisjon frem, ut på, fremme på, utpå ...
  • lykt

    substantiv beholder, med side(r), rute(r) av glass eller annet gjennomskinnelig materiale, beregnet på å omslutte og beskytte lyskilde (vekebluss, stearinlys, lyspære e.l.), j...
  • orke

    verb ha krefter til (å foreta, gjøre), få seg til, utholde gidde ...
  • røyne

    verb sette på prøve, prøve kreftene sine, lære å kjenne av erfaring ta hardt pågjelde ...
  • lytte

    verb anstrenge seg (og holde seg stille) for å oppfange, oppfatte lyd, stå skjult, på lur for å høre hva andre snakker om, undersøke ved å legge...
  • arbeid

    substantiv fysisk eller åndelig virksomhet som man utøver for å frembringe noe, arbeidskraft, funksjon, produktet av den kraft som påvirker et legeme og strekningen lege...
  • kjempe

    verb delta i våpenkamp, delta i slagsmål konkurrere, vedvarende streve, anstrenge seg (for å seire, overvinne noe(n), oppnå eller forsvare noe), med om for å...
  • pinne

    substantiv liten og tynn avbrukket kvist, jf. vedpinne, (forholdsvis) tynt, stivt stykke av tre eller annet materiale (med eller uten spiss) som tjener et bestemt formål, pinne brukt gjen...
  • slite

    verb rive, bryte, oppheve (avtale e.l.) rive, bli dratt i ulike retninger, kjempe mot hverandre gjøre medtatt, forringe ved (hard, langvarig) bruk, anstrenge seg, arbeide hardt, b...
  • skjerpe

    verb gjøre skarp(ere), gjøre (hestesko) skarpere ved å sveise tynt stål i grev og haker og kvesse dem, hugge, skjære til skarpe ender på (tønne...
  • tak

    substantiv det å ta, gripe, det å gripe fatt i og dra, løfte e.l., det å få fatt i (noen eller noe), herredømme, makt, kontroll (over noe(n)) jf. armtak, sl...
  • ytterste

    adjektiv, adverb som har plass, befinner seg lengst ute mot rand, grense, utkant e.l., som utgjør den delen som ligger lengst ut mot kant, rand, endepunkt som har plass, befinner seg lengst ute...
  • følge

    verb bevege seg, ferdes i selskap med (især en person), opptre, forekomme sammen med, holde blikket festet på, ledsage (kvinne, jente) med beskyttende eller romantisk hensikt, ...
  • best

    adjektiv i høyeste grad tilfredsstillende og formålstjenlig, mest gagnlig, gunstig, mest skikket (til noe), utført med størst dyktighet med minst vanskelighet, mes...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...
  • dra

    verb (med overvinnelse av en viss motstand, med en viss anstrengelse) bevege, føre etter seg, strekke, (gripe tak i og) bevege målrettet, trekke, bære, slepe, trekke (me...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 42 av 42 totalt