Det Norske Akademis Ordbok

avlagt

78 treff

  • speiderløfte

    substantiv løfte avlagt ved opptak i speidergruppe ...
  • feiersvenn

    substantiv person som har avlagt svenneprøve som feier ...
  • tilleggsprøve

    substantiv prøve, eksamen i tillegg til tidligere avlagt prøve ...
  • malersvenn

    substantiv maler som har avlagt svenneprøven jf. malermester ...
  • laugssvenn

    substantiv håndverker som etter avlagt svenneprøve er trådt inn i svennelaug ...
  • salmakersvenn

    substantiv person som har avlagt svenneprøve som salmaker (og er ansatt hos en mester) jf. svenn ...
  • våpened

    substantiv ed avlagt av kriger med sverd i hånden ...
  • kapellmestereksamen

    substantiv eksamen i orkesterdireksjon ...
  • gratulasjonsvisitt

    substantiv visitt avlagt for å overbringe gratulasjon ...
  • bispeløfte

    substantiv løfte som biskop avlegger ved ordinering ...
  • nyttårsvisitt

    substantiv visitt avlagt 1. januar i anledning av årsskiftet ...
  • høytavlagt

    adjektiv høyt og tydelig avlagt ...
  • senderamatør

    substantiv person som (etter avlagt prøve for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom) har tillatelse til å sende ut radiosignaler på tildelte frekvenser jf. radioamatør...
  • trosed

    substantiv ed avlagt om å følge en religiøs tro (f.eks. den ed som katolske prester avlegger når de går inn i et presteembete) jf. presteløfte ...
  • skrifteseddel

    substantiv attest fra prest e.l. for at man har avlagt skriftemål, især utstedt for en som flytter til en annen menighet ...
  • doctor

    substantiv jf. forkortelsen dr. ...
  • murmester

    substantiv håndverker som har avlagt mesterprøve i murerfaget ...
  • skreddersvenn

    substantiv person som har avlagt svenneprøve som skredder (og er ansatt hos en skreddermester) ...
  • nonneløfte

    substantiv løfte som en nonne avlegger for å vie seg helt til sitt kloster, klosterliv jf. klosterløfte ...
  • kondolansevisitt

    substantiv visitt avlagt for å overbringe kondolanse ...
  • båtmann

    substantiv medlem av besetning på især lystbåt, fergemann, sjømann (på (passasjer)skip) som har avlagt foreskrevne prøver på dugelighet i betjening ...
  • profess

    substantiv (det å avlegge) kloster- eller ordensløfte, person som har avlagt kloster- eller ordensløfte ...
  • statsamatør

    substantiv idrettsutøver som formelt sett er amatør, men som underholdes av staten ...
  • radioamatørlisens

    substantiv lisens utstedt (i Norge) av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter avlagt prøve jf. radioamatør, kallesignal ...
  • legeløfte

    substantiv løfte som tradisjonelt har blitt avlagt av leger om å utøve legegjerningen samvittighetsfullt jf. den hippokratisk ed ...
  • edsforbund

    substantiv forbund som er bekreftet ved at partene har avlagt ed særlig brukt om det sveitsiske forbund (Die schweizerische Eidgenossenschaft offisielt navn på den sveitsiske stat) ...
  • professdrakt

    substantiv drakt som tegn på at man har avlagt kloster- eller ordensløfte ...
  • teatervitenskap

    substantiv vitenskapen om teaterkunsten og dens historie, med hovedvekt på (et teoretisk) studium av oppsetninger og forestillinger jf. teaterfag ...
  • teknikum

    substantiv teknisk skole, utdannelse ved eller eksamen avlagt ved teknisk skole ...
  • donat

    substantiv person som uten å ha avlagt fullstendig munkeløfte går i kloster som legbror eller legsøster ...
  • tolvmannsed

    substantiv ed avlagt av tolv mann ...
  • munkekloster

    substantiv kloster for menn som har avlagt munkeløfte til forskjell fra nonnekloster ...
  • kortikosteroid

    substantiv fellesbetegnelse for hormoner som produseres i binyrebarken jf. kortikoid ...
  • knestrømpe

    substantiv strømpe som går opp til kneet til forskjell fra halvstrømpe ...
  • ringed

    substantiv ed avlagt på en hellig ring plassert på alteret i et hov ...
  • høflighetsvisitt

    substantiv visitt man avlegger av høflighet eller av formelle høflighetshensyn (og ikke av lyst) ...
  • julevisitt

    substantiv visitt, kort besøk avlagt i julen ...
  • toppkarakter

    substantiv beste karakter jf. topp ...
  • klostersamfunn

    substantiv samfunn, fellesskap av mennesker som har avlagt klosterløfte og lever etter en bestemt ordens formål og bestemmelser, oftest i et kloster jf. munkeorden, nonneorden ...
  • herpå

    adverb til dette ...
  • alderspoeng

    substantiv tilleggspoeng som en søker til universitet eller høyskole oppnår på grunn av alder etter avlagt eksamen ved videregående skole ...
  • examinatus

    substantiv jf. eksaminat ...
  • glossematikk

    substantiv vitenskapelig teori om språkenes struktur og om metodene til språkbeskrivelse, fremsatt av en gruppe danske språkforskere i 1930-årene jf. strukturalisme og gl...
  • nonnekloster

    substantiv kloster for kvinner som har avlagt nonneløfte jf. munkekloster ...
  • faneed

    substantiv ed som soldater avlegger ved fane, til statsoverhodet når de trer inn i tjeneste ...
  • radioamatør

    substantiv person som har fått tildelt radioamatørlisens fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (i Norge) etter å ha avlagt eksamen i elektronikk, radiokommunikasjon og sikkerhe...
  • penselprøve

    substantiv prøve (for å finne bakterier, DNA-materiale e.l.), tatt med en pensellignende bomullspinne ...
  • motilitet

    substantiv evne til å bevege seg ...
  • edsvoren

    adjektiv som ved ed har forpliktet seg til å utføre noe i fellesskap med andre, som har avlagt embets- eller tjenesteed, bekreftet med ed ...
  • generalskriftemål

    substantiv skriftemål hvor pønitenten bekjenner alle alvorlige synder han eller hun husker ...
  • regelbunden

    adjektiv som er bundet, bestemt av visse (faste) regler, jf. regelmessig, som har avlagt løfte om å leve etter en viss klosterregel jf. regel ...
  • trolovet

    adjektiv forlovet, som har avlagt midlertidig klosterløfte, løfte om å bli nonne ...
  • avlegge

    verb legge fra seg, dele håndsats opp i enkelte typer og legge dem (med tilhørende blindmateriell) i skriftkasse fri seg for, som man har sluttet å bruke motsatt ikle, i...
  • edshjelper

    substantiv person som ved ed støtter opp under sannferdigheten i en annens persons ed eller opp under troverdigheten til hovedsverger ...
  • svoren

    adjektiv som har avlagt (en bestemt) ed eller ved høytidelig erklæring har inngått i (et bestemt) forpliktende forhold, jf. edsvoren, mensvoren, sammensvoren og forsoren, s...
  • nonne

    substantiv kvinne som har avlagt klosterløfte, kontemplativ ordenssøster jf. munk, fellesbetegnelse for sommerfugler med farge og mønster på vingene som gir dem likhet...
  • lagrettemann

    substantiv medlem av lagrett (utvalg på lagting som tolker og redegjør for gjeldende rett), medlem av lagrett (lokal domstol med medlemmer oppnevnt av fogd, amtmann eller sorenskri...
  • kyskhetsløfte

    substantiv løfte avlagt om (livsvarig) kjønnslig avholdenhet jf. kyskhetsbelte ...
  • skoledirektør

    substantiv statlig embetsmann som (opprinnelig innenfor et bispedømme) har tilsyn med at kommuner og skolestyrer oppfyller lovens krav for den allmenne skolen, utdanningsdirektør ...
  • nevndemann

    substantiv mann oppnevnt til å møte ved lagtinget, utsending til ting hvor man hyllet en ny konge og sverget troskap til ham ...
  • lagting

    substantiv øverste ting for en større rettskrets, med dømmende og lovgivende myndighet, mellom 1814 og 2009 det ene av Stortingets to kamre (jf. odelsting), som bestod av 1...
  • børsemaker

    substantiv person som lager eller forhandler håndvåpen, håndverker som etterser og reparerer en avdelings håndvåpen ...
  • hørsom

    adjektiv lydig, jf. høre, som oppmerksomt og føyelig lytter og tar til seg det som blir sagtsom kan høres ...
  • tilståelse

    substantiv det å tilstå, bekjennelse, åpenbaring (av hengivenhet, kjærlighet) innrømmelse (av noe avslørende eller uheldig), det å tilstå(s), ...
  • munk

    substantiv (kristen) mann som trekker seg tilbake fra verden for å leve på øde steder alene med sin gud, mann som har avlagt klosterløfte (og ikke eller svært sj...
  • elite

    substantiv gruppe av personer som hører til de ledende på et område eller i et samfunn eller en krets, f.eks. i kraft av sin dyktighet, makt eller rikdom, eliteserie, jf. k...
  • utmerkelse

    substantiv det å utmerke(s), (det å vise eller bli vist særlig) ære aller beste eksamenskarakter, jf. utmerket, særdeles, innstilling, orden, medalje, hederstegn g...
  • håndslag

    substantiv slag, dask med hånden, (kraftig) håndtrykk (som hilsen, vennskapstegn eller som bekreftelse på overenskomst)støtte ...
  • kandidat

    substantiv person som er aktuell for en bestemt stilling, et bestemt (politisk) verv, en bestemt rolle, utmerkelse e.l. (vanligvis i konkurranse med andre aktuelle), person som synes å v&a...
  • student

    substantiv person som studerer ved universitet eller høyskole, person som (nylig) har avlagt examen artium jf. russ ...
  • visitt

    substantiv kort besøk hos noen, ofte av formell karakter, legevisitt, kort opphold et bestemt sted, (kritisk) omtale (i artikkel, debattinnlegg) jf. avskjedsvisitt, gjenvisitt, gratulasjo...
  • akademisk

    adjektiv som gjelder høyere undervisning og forskning, som stemmer overens med vedtatte kunstreglerteoretisk ...
  • russ

    substantiv avgangselev ved gymnas (rødruss) eller handelsgymnas (blåruss), student i sitt første år etter examen artium avgangselev ved videregående skole, is&ael...
  • kull

    substantiv dyreunger som er født samtidig eller klekket ut av egg som er ruget samtidig og av samme mor, jf. føstre, barn som er født av samme mor og far, jf. særkul...
  • vie

    verb ved en seremoni, et ritual e.l. gjøre hellig eller skikket til en bestemt bruk, omgi (som) med glans eller preg av noe hellig, (ved seremoni) innføre (i), gjøre f...
  • hellig

    adjektiv som er uten berøring med, hevet over det verdslige, som er gjenstand for religiøs dyrkelse, fullkommen og fri for synd som hører til, har forbindelse med, skriver...
  • sammen

    adverb i fellesskap (i handling, virksomhet), i gjensidig kommunikasjon, i samliv, ekteskap i selskap, til møte, samling e.l. i, til flokk, gruppe e.l., i, til en (uordnet) masse, hau...
  • finger

    substantiv en(hver) av de ytterste delene av menneskehånden, jf. tommelfinger, pekefinger, langfinger, ringfinger, lillefinger, fellesbetegnelse for de ytterste delene av forlemmene hos a...

Viser treff 1 til 78 av 78 totalt