Det Norske Akademis Ordbok

"bøye seg"

76 treff

  • kleggstikk

    substantiv stikk av klegg ...
  • lovsynge

    verb prise, hedre ved sang (eller dikt) ...
  • skulderhøy

    adjektiv som rekker en opp til skuldrene ...
  • digne

    verb bøye seg under stor vekt eller sterkt trykk ...
  • proklitisk

    adjektiv som knyttes så nær til det følgende at det mister trykket sitt jf. enklitisk ...
  • bjukte

    verb bøye seg ...
  • langkost

    substantiv kost med langt skaft (som man kan feie eller vaske med uten å bøye seg ned) ...
  • bjoge

    verb arbeide av alle krefter ...
  • nige

    verb bøye seg ...
  • spasergang

    substantiv spasertur, gang, vei til å spasere, gå spasertur på ...
  • spiss-snutet

    adjektiv som har spiss snute, med fremstikkende del ...
  • episkopalisme

    substantiv kirkepolitisk retning, kirkerettslig skole som hevder at den øverste kirkelige makt tilhører alle biskoper i Den katolske kirke til forskjell fra papalisme ...
  • mogop

    substantiv flerårig urt i soleiefamilien med flikete blad og én stor, åpen blomst med hvit innside og fiolett utside vitenskapelig navn Pulsatilla vernalis ...
  • glein

    substantiv minste løp i elv (som er delt i to) ...
  • krink

    substantiv innbuktning ...
  • bønnerom

    substantiv rom ment for bønn ...
  • kruke

    verb stå (fremover)bøyd, (som innslag i folkedans) sitte på huk og sparke frem med bena vekselvis, være engstelig ...
  • bøye

    verb forme, bende (noe rett og/eller stivt) så det danner en bue eller vinkel, buet, (om)forme, bevege, føre (noe) i mer eller mindre buet linje ut av sin vanlige stilling (ut...
  • storgård

    substantiv stor gård jf. gods og herregård ...
  • flaskeskår

    substantiv (glass-)skår av flaske ...
  • tøy

    substantiv det å tøye, strekke seg, tøyelighet ...
  • undertall

    substantiv (part, gruppe som utgjør et) lavere antall (enn den andre parten, gruppen), til forskjell fra overtall, det at man (i et begrenset tidsrom) har færre spillere på b...
  • neie

    verb senke kroppen litt ved å bøye knærne (flere ganger), neie hilse ærbødig ved å bøye seg i knærne, neie til forskjell fra bukke, b&osl...
  • undergi

    verb bøye seg, gi seg inn under (høyere, sterkere herre, myndighet eller en annens avgjørelse, dom, befaling e.l.), underkaste, gjøre til gjenstand for (behand...
  • overhørig

    adjektiv sitte (noe) overhørig ...
  • kakse

    substantiv storkar, riking ...
  • sentralisme

    substantiv måte å styre (organisasjon) på kjennetegnet av sterk sentralisering av makt ...
  • topptung

    adjektiv som er uforholdsmessig tung i øvre (øverste) ledd (og derfor lett vil krenge, velte, brekke), som har uforholdsmessig mange personer av høy rang (grad, stilling)...
  • votum

    substantiv stemme avgitt under avstemning, stemme avgitt med muntlig eller skriftlig begrunnelse i avstemning jf. mistillitsvotum, særvotum ...
  • umælende

    adjektiv som ikke har talens bruk, taus ...
  • palindrom

    substantiv ord, uttrykk, setning, vers som leses likt begge veier (f.eks. Otto og Agnes i senga) eller (sjeldnere) som gir mening når det leses begge veier (f.eks. ord (leses: ord – ...
  • bugne

    verb bøye seg, krumme seg (under tyngden, trykket av noe), være frodig, svulmendevære rikelig forsynt eller fylt (med), svulme ...
  • forover

    adverb med ansiktet, forenden først, til forskjell fra bakover, akterover, rettet, lagt fremover, i den retning man har ansiktet, brystkassen, mot fremtiden ...
  • kroke

    verb gi form som en krok, bøye seg være i en krum, bøyd stilling, bevege seg i svinger, buer, gå en krokete (vanskelig) vei få (nappende fisk) til å ...
  • bukke

    verb bøye seg, gjøre en bøy i bøye overkroppen forover og tilbake igjen, bukke under (for)gjøre en kjempetabbe ...
  • underkaste

    verb legge (land, folk) under (seg) (med makt, vold), tvinge til å bøye seg for, la seg styre av la seg styre av, (av fri vilje eller nødtvungent) utsette seg for, unde...
  • underlegge

    verb legge, plassere under, på undersiden, sette lavere enn danne bakgrunn, grunnlag for, tilknytte (som beskrivelse, symbol, forklaring e.l.), tillegge, tilskrive (især skjult...
  • trumf

    substantiv farge i kortspill som stikker kort av annen farge, enkelt kort i trumf glansnummer ...
  • legg

    substantiv del av ben mellom kne og ankel, jf. leggmuskel, skarplegg, del av klesplagg (særlig av strømpe, støvel) som dekker området fra foten opp til kneet, jf. sam...
  • trasse

    verb være trassig, tvinge, sette igjennom, sette seg opp mot ...
  • tekkes

    verb vekke lyst hos, prøve å vekke behag hos, ta til takke ...
  • svikt

    substantiv bøyning (under påkjenning), svakhet, nedgang, tilstand der et organ e.l. ikke fungerer som det skal jf. menneskelig svikt, avvik ...
  • sagn

    substantiv noe som sies eller fortelles, jf. frasagn, påsagn, tilsagn, utsagn, kort fortelling (oppfattet som sann) fra eldre tid, overlevert i muntlig form fra generasjon til generasjon ...
  • dykke

    verb forsvinne, la seg synke (fullstendig) under vannflaten, bevege seg ned under vannoverflaten og svømme med hodet under vannet (med eller uten spesialutstyr for dette), senke, pl...
  • knele

    verb stille seg eller stå slik at kroppsvekten hviler på ett kne eller på begge knær, slik bevegelse som tegn på tilbedelse eller ydmykhet tvinge i kne, gi e...
  • majoritet

    substantiv antall, mengde av individer, enheter, fenomener eller ting som utgjør mer enn halvparten, til forskjell fra minoritet, eierskap til mer enn halvparten av aksjene i et selskap ...
  • vinkle

    verb gi (noe) en bestemt vinkel (i forhold til noe annet), bøye seg, dreie i vinkel bevege seg i (mer eller mindre rett) vinkel ut fra en (rett) linje som man hittil har fulgt, bukt...
  • kjempe

    substantiv mann som er særlig sterk og dyktig i kamp, kraftig og dyktig utøver overnaturlig vesen med veldige krefter og av veldig størrelse, (usedvanlig) stor og sterk pers...
  • svaie

    verb svinge (og krumme seg) frem og tilbake (oftest om sin base, sin nedre del), vakle, svinge (ukontrollert) fra side til side med overkroppen (så man risikerer å falle) b&osl...
  • støv

    substantiv (lag av) lette, fine, tørre, nesten usynlige fnugg, partikler, tallrikt, mangfoldig avkom, livsfjern verdiløs (detalj)kunnskap, fint pulver (særlig av knust malm),...
  • lute

    verb være bøyd forover, være bøyd av alder, helle (mot), henge, helle bøye (over)kroppen forover, nedbøye (hode, ansikt) forover, ned, bøye s...
  • utelukke

    verb hindre i å komme inn ved å stenge (for), nekte (noen) adgang, mulighet eller anledning (til noe), regne som umulig, usann, uaktuell, som helt sikkert ikke er tilfelle el...
  • sige

    verb renne svært langsomt, i nesten umerkelig strøm, langsomt renne, gli (ned, ut) jf. sive, langsomt senke seg, langsomt komme (opp), langsomt komme (over, inn i eller p&arin...
  • smyge

    verb bevege seg på en langsom, glidende måte, liste seg, liste, legge på et lavere kort enn det høyeste spilte, så man ikke får stikket jf. smette, smu...
  • storme

    verb blåse voldsomt, kraftig, være i opprørt, stormfull situasjon, være i voldsomt, lidenskapelig (indre) opprør, heftig bevegelse jf. kule, styrte, fare, j...
  • krøke

    verb gjøre krokete, bøye krokete, som har en lutende holdning, svingete bøye seg, ydmyke seg, krumme seg (om), løpe, strekke seg i kroker og svinger knytte (h&a...
  • svikte

    verb bøye seg elastisk, gi etter (og brytes i stykker, falle sammen), (vise seg å) ikke (lenger) holde, virke eller være tilstrekkelig, være upålitelig og...
  • stat

    substantiv standsmessig husholdning (med representasjon og selskapelighet), tjenerskap knyttet til et hoff (eller annen fornem husholdning) geografisk avgrenset område som utgjør en...
  • ære

    verb tilbe, dyrke, vise ærefrykt, ærbødighet overfor (guddom, noe (guddommelig) opphøyet e.l.), holde i ære, respektere, berømme hedre ved utmerkels...
  • knekke

    verb briste, brytes over (med et lite tørt smell), briste eller slites av, gi en kort, skarp lyd som om noe knekker, brister, gjøre, lage en vinkelformet bøy, (plutsel...
  • dukke

    verb bøye ned, bøye seg raskt for ikke å rammes (av slag eller av noe som kastes, skytes mot en) senke, dyppe (person, kroppsdel, gjenstand ned under vann), stikke hode...
  • ydmyke

    verb gjøre ydmyk, krenke, såre (noen) ved å forringe, nedsette (noen)krenkende, krenket ...
  • helle

    verb senke, bøye nedover eller til siden (fra en mer eller mindre loddrett stilling), bøye seg innta en stilling som (mer eller mindre) avviker fra den vannrette, begynne &a...
  • vane

    substantiv adferd, handlemåte (innarbeidet ved stadige gjentagelser), som menneske eller dyr følger mer eller mindre bevisst, sedvane, jf. vanedyr, vanekristen, vanemenneske, van...
  • salt

    substantiv fast, hvitt stoff som utvinnes fra sjøvann eller enkelte bergarter og som i renset form blir brukt bl.a. som smakstilsetning og konserveringsmiddel, kjemisk forbindelse bygget...
  • bakke

    substantiv mer eller mindre jevn skråning i terrenget (eller på sjøbunn), anlegg som brukes til skihopping eller alpin skisport mark, rygg på skjærende redskap, ...
  • brekke

    verb (ved bøyning, trykk) få til å briste, knekke(s) få til å løsne ved å bøye eller bryte, som gjør en eller flere knekk, som er...
  • sinn

    substantiv menneskets indre som sete for tanker og følelser, jf. bevissthet, hjerte, hug, sjel, ånd, (et menneskes) egenskaper og særtrekk, (et menneskes) stemning i eller ov...
  • gi

    verb rekke, levere (noen noe), utsette noen for (det som objektet betegner), dele ut kort, skjenke som gave, betale, ofre (for noe), la (noe) komme fra seg, la få (en meddelelse e...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • øye

    substantiv sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene, synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l., e...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 76 av 76 totalt