Det Norske Akademis Ordbok

bakkene

43 treff

  • onnefolk

    substantiv folk som holder på med onn ...
  • solli

    substantiv solvendt li ...
  • bakke

    verb bakke opp ...
  • saftiggrønn

    adjektiv frodig grønn ...
  • gullskog

    substantiv gyllen skog ...
  • langbratt

    adjektiv svakt, langsomt hellende ...
  • generaltollforvalter

    substantiv øverste administrative leder av tollvesenet i Bergens-distriktet i 1765–1793 ...
  • bakkekjøring

    substantiv det å kjøre i bakker (f.eks. med motorkjøretøy (motbakkekjøring) eller på ski) ...
  • morgentrett

    adjektiv trett (som) om morgenen ...
  • etasjevis

    adverb i etasjer, som er inndelt, forekommer i etasjer ...
  • kut

    substantiv det å kute, løpe, renne av gårde jf. julekut ...
  • liktog

    substantiv stort, høytidelig opptog ved begravelse jf. likfølge ...
  • hvileplatå

    substantiv repos, platå til å hvile på i motbakke, fase hvor en utvikling stanser opp jf. platå ...
  • rødmalt

    adjektiv malt med rød farge jf. rødmale ...
  • nordi

    preposisjon, adverb mot nord og (inn) i, lengre nord i mot nord og inn i, lengre nord ...
  • søsterkirke

    substantiv kirkebygning som ligger like ved en annen (og er bygd i samme stilart), kirkesamfunn sett i forhold til kirke av samme (beslektet) konfesjon i et annet land ...
  • mørje

    substantiv bløt masse, aske med glør jf. ildmørje ...
  • kake

    adjektiv utkjørt ...
  • bowling

    substantiv eldre engelsk kulespill som går ut på å kaste eller trille store, uregelmessig ovale trekuler i brede baner, for å komme nærmest mulig en liten hvit trek...
  • hurrarop

    substantiv rop som uttrykk for begeistring, sterkt uttrykk for glede, tilslutning e.l. gledesytring ...
  • kamuflasje

    substantiv ytre lag, dekke som under militær operasjon tjener til at noe(n) er vanskelige å få øye på, handling, ytring, opptreden e.l. som tjener til å skju...
  • kratt

    substantiv (tett) samling av, område med busker, småtrær jf. bjørkekratt ...
  • rim

    substantiv (lag av) små iskrystaller dannet ved kondensasjon direkte fra vanndamp ...
  • tust

    substantiv samling, klase, dott av (tynne, sammenfiltrede) stengler, tråder, hårstrå e.l., floke, vase (på tråd, snøre e.l.) jf. hårtust, gresstust, sk...
  • knegå

    verb gå på knærne, innstendig forsøke å overtale eller påvirke (noen) sette kneet imot (noe(n)) og trykkelegge trykk på ...
  • beinfly

    verb løpe som om man ikke hadde ski på bena (særlig opp bakke), renne, fare i stor fartbevege seg i sterk fart ...
  • humpe

    verb være i (støtvis, hoppende) bevegelse opp og ned (på grunn av ujevnheter i underlaget), gå haltende være i uregelmessig, usikker fremgang ...
  • lealaus

    adjektiv som er løs i sammenføyningene (eller leddene), karakterløs rask, lett og smidig ...
  • dryg

    adjektiv som ikke snart tar slutt, som det tar lang tid og krever stor anstrengelse å bli ferdig med stor, svær og bred grov(temmelig) høyt beregnet ...
  • marsjere

    verb bevege seg fremover i sluttet tropp under kommando, gå på en (nærmest tilgjort) måte som gir inntrykk av besluttsomhet, selvsikkerhet, sinne e.l. gå i sl...
  • orke

    verb ha krefter til (å foreta, gjøre), få seg til, utholde gidde ...
  • gire

    verb slå over til større eller mindre utveksling, innstille seg, belåne (i en grad som sees i forhold til egenkapitalen) jf. giring ...
  • skli

    verb gli på glatt eller skrånende underlag, la seg gli (for moro) på føttene bortover på is eller hard snø, danne en skråning, utvikle seg ume...
  • dvele

    verb nøle, drøye (med), som trekkes, tøyes lenge ut (stanse og) oppholde seg (på et sted man kommer til på en reise e.l.)(hvile ved noe for å) betrak...
  • fjord

    substantiv del av havet som danner en lang, smal, ofte forgrenet innskjæring i kysten, som regel omgitt av fjellsider, jf. bukt, lang, smal innsjø eller del av innsjø (med b...
  • vanvittig

    adjektiv uvitende, som lider av alvorlig psykisk lidelse, som vitner om alvorlig psykisk lidelse jf. sinnssyk, gal, vill, som (for øyeblikket) har mistet all selvkontroll og fornuft, r...
  • suse

    verb gi en jevn, vedvarende (eller tiltagende og avtagende), tonløs lyd (lik lyden) av strømmende luft utsatt for friksjon, frembringe dempede, betagende lyder, toner, ord fa...
  • bakke

    substantiv mer eller mindre jevn skråning i terrenget (eller på sjøbunn), anlegg som brukes til skihopping eller alpin skisport mark, rygg på skjærende redskap, ...
  • renne

    verb strømme, svinne hen fylles eller tømmes av væske, la væske slippe igjennom, utskille væske strømme eller sige (over noen, på noen, av noen...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 43 av 43 totalt