Det Norske Akademis Ordbok

didrik

96 treff

  • dovendidrik

    substantiv doven person jf. dovenlars, dovenper ...
  • uhel

    adjektiv ikke hel ...
  • rektorvalg

    substantiv valg av rektor (særlig ved universitet) ...
  • færøyisk

    substantiv (språket) færøysk ...
  • arveord

    substantiv ord som er nedarvet fra de eldste språkstadier til forskjell fra lånord, fremmedord ...
  • hokunatt

    substantiv høggenatt ...
  • novasjon

    substantiv forandring i rettsforhold, ny form ...
  • geirvær

    substantiv spydvær ...
  • islandisme

    substantiv språklig særegenhet eller særpreg (i norrønt språk eller norrønt håndskrift) av islandsk opphav ...
  • snyltevokal

    substantiv svarabhaktivokal jf. snylte ...
  • hovedetablissement

    substantiv viktigste anlegg, base e.l. ...
  • fylker

    substantiv høvding (som stiller opp en fylking) ...
  • usystematisk

    adjektiv lite systematisk ...
  • kongshøysete

    substantiv en konges høysete ...
  • labial

    substantiv språklyd som artikuleres med leppen(e) jf. bilabial ...
  • haltepink

    substantiv person som er halt ...
  • tyvepundig

    adjektiv som veier tjue pund ...
  • farbann

    substantiv forbud mot å fare, reise ...
  • krepphendt

    adjektiv som har sammenbøyde hender ...
  • brakylogisk

    adjektiv som gjelder eller er typisk for brakylogi, kunsten å uttrykke seg kort og konsist ...
  • jernprøve

    substantiv stykke jernmalm som er tatt som prøve på en forekomst, prøve som jern underkastes for at dets egenskaper kan undersøkes, jernbyrd jf. prøve ...
  • lyskarakter

    substantiv fyrkarakter ...
  • skam

    adjektiv kort ...
  • toppkastell

    substantiv et slags tårn oppe i masten med plass for soldater ...
  • utlyd

    substantiv (stilling som) siste lyd i ord til forskjell fra fremlyd og innlyd ...
  • insulær

    adjektiv som hører til, er karakteristisk for en øy eller dens beboere (særlig om De britiske øyer) ...
  • hettittisk

    adjektiv som gjelder hettittene ...
  • kjenn

    substantiv ha på kjenn ...
  • jute

    substantiv dane, danske jf. jyde ...
  • topphøne

    substantiv høne i en rase med fjærtopp bak kammen, jf. topphøns, dame av overklassen (embetsstanden) jf. høne ...
  • amnestere

    verb gi amnesti til ...
  • folkemålsform

    substantiv ord- eller bøyningsform i folkemål (til forskjell fra form i riksspråk, standardspråk) ...
  • hærordning

    substantiv system, ordning som et lands hærmakt, landsforsvar er ordnet etter ...
  • nestsøskenbarn

    substantiv tremenning ...
  • sagnkrets

    substantiv syklus av beslektede sagn (som vesentlig handler om de samme personer og begivenheter) ...
  • trafikal

    adjektiv som gjelder trafikk ...
  • ferdigdiskutert

    adjektiv som er diskutert ferdig, ferdig med å diskutere jf. ferdigsnakket ...
  • jarlenavn

    substantiv navn, tittel av jarl, en jarls navn ...
  • rektorkjede

    substantiv halskjede båret ved høytidelige anledninger av universitetsrektor som verdighetstegn ...
  • kåsere

    verb holde et lett, underholdende foredrag ...
  • krapperom

    substantiv rom for mannskapet i midtre del av et vikingskip (rom nummer to regnet fra løftingen) ...
  • enhetlig

    adjektiv som danner eller lar seg oppfatte som en enhet ...
  • drueskudd

    substantiv kanonprosjektil i form av en sylindrisk beholder av jernblikk fylt med blykuler eller jernskrot og som åpner seg straks ved utskytningen ...
  • fagemne

    substantiv emne, tema av faglig art, emne (som er en del av et skole- eller universitetsfag) jf. fag ...
  • fremsi

    verb si, fremføre ord eller setninger, ofte i en formell sammenheng ...
  • kluniasenser

    substantiv medlem av kluniasenserordenen, en reformert gren av benediktinerordenen (jf. benediktiner), ledet av abbeden i Cluny ...
  • svesisme

    substantiv svensk ord, form, eller uttrykksmåte som opptrer i et annet språk ...
  • særnorsk

    adjektiv særegen norsk ...
  • dilettantisme

    substantiv det å opptre som fagperson på et område (især i kunst, vitenskap) uten grundig kjennskap, fagkunnskap til det ...
  • fiendeland

    substantiv landområde som tilhører eller blir okkupert av fiende, motpart ...
  • jarlesete

    substantiv en jarls sete, jf. trone, tronstol, herresete ...
  • oblik

    adjektiv som ikke er eller står i nominativ (eller vokativ) ...
  • krigsdag

    substantiv dag da det er krig ...
  • landsrett

    substantiv gjeldende rett i et land jf. landslov ...
  • språkstrid

    substantiv strid om hvilken stilling og hvilke rettigheter de forskjellige språk eller dialekter i et land skal ha, især i stat og skole (og om i hvilken retning de bør utvikl...
  • syslemann

    substantiv kongelig tjenestemann som (fra kong Sverres tid) hadde den øverste forvaltningsmyndighet, straffemyndighet og tilsynsmyndighet i et syssel ...
  • hærpil

    substantiv pil med særlige innskårne merker, sendt rundt for å kalle til våpen jf. budstikke ...
  • lærerik

    adjektiv rik på nyttige kunnskaper, veiledning, erfaring ...
  • krysantemum

    substantiv plante i slekten krysantemum, slekt i kurvplantefamilien av planter med hele eller finnete blad og kurver med rørformede skivekroner og tungeformede randkroner vitenskapelig n...
  • austerveg

    substantiv land(ene) øst for Østersjøen som mål for vikingtog ...
  • utlegd

    substantiv utlendighet, det å bli, være lyst utleg, fredløs ...
  • tilbakeliggende

    adjektiv som ligger, har plass (et kortere eller lengre stykke) tilbake, bakover (i sted eller tid), som ligger tilbake (i utvikling e.l.) jf. tilbakestående ...
  • illgjerningsmann

    substantiv mann som har begått eller begår ugjerning(er), forbrytelse(r) ...
  • kjære

    substantiv klage jf. kjæremål ...
  • vanslekte

    verb ha utviklet seg uheldig i forhold til foreldre, forfedre, degenerere ha tatt en dårlig form ...
  • avstemme

    verb avgi stemme, se avstemning, avpasse, få til å stemme eller passe harmonisk sammen (med noe annet eller med hverandre), kontrollere overensstemmelse (mellom), regulere et ...
  • dirk

    substantiv redskap i form av en ståltråd med en hake, brukt til å åpne låser som man ikke har nøkkel til ...
  • uforklart

    adjektiv som ikke har latt seg forklare, tolke, jf. uforklarlig, som ikke er blitt forklart, utdypet ...
  • holdepunkt

    substantiv punkt, sted hvor man kan holde seg fast, få feste, faktum, opplysning, tanke man kan støtte seg til, bygge påsted i terrenget som er lett å finne igjen p&ari...
  • noensinne

    adverb noen gang ...
  • sams

    adjektiv felles, usortert, samme farge over hele (uten midtstol, ål og halefjær), enig ...
  • telefonere

    verb tale, føre samtale i telefon, foreta telefonoppringning, meddele, overbringe pr. telefon ...
  • albue

    verb støte, puffe med albuen ...
  • folkemål

    substantiv menneskespråk, talespråk som brukes av folk flest i et geografisk område (med visse mer eller mindre felles trekk som skiller det fra standardisert talespråk)...
  • synkopere

    verb forskyve betoning ved å binde en ubetonet taktdel sammen med en følgende betonet, slik at den første får betoningen, jf. synkope, utelate, la bli borte ved ...
  • gammelnorsk

    substantiv norrønt språk i Norge i vikingtid og middelalder (fra ca. 800–1350), til forskjell fra gammelislandsk, norrønt ...
  • forelegg

    substantiv det å forelegge(s), noe (forslag, plan) som forelegges til bedømmelse, vedtagelse e.l., bot mønster, grunnlag for annen bearbeidelsetekst som danner grunnlag for e...
  • uberegnelig

    adjektiv som ikke kan beregnes, overskues (på forhånd), omskiftelig (i humør, sinnelag) ...
  • utveksle

    verb gjensidig levere, gi, yte hverandre, frigi (fange) mot motytelse utskifte ...
  • avrunde

    verb gjøre rund, øke eller redusere (en tallverdi) til nærmeste runde tall delabialisere, avslutte (noe) (med ord eller handling) ...
  • synkope

    substantiv betoningsforskyvning ved at en lett taktdel bindes sammen med en etterfølgende tung, bortfall av trykklett vokal (eller stavelse) inne i et ord (f.eks. i terskler av terskel),...
  • nordisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for Norden (de nordiske lands språk og kulturer) ...
  • forskanse

    verb befeste, gjemme, beskytte, barrikadere seg (på et sted) for angriper, politi e.l., ignorere, beskytte seg mot påvirkninger utenfra ...
  • hovedform

    substantiv vanligste, viktigste form, type, slag, vanligste, viktigste form, utforming, måte å være ordnet på overordnet form, omriss av bygg eller gjenstand (uten hensyn...
  • glugge

    substantiv liten åpning (med eller uten stengsel for) i vegg, tak, dør e.l. til å skaffe lys og luft eller til å føre, kaste noe ut eller inn igjennom, øy...
  • medfør

    substantiv i embets medfør, i medfør av ___ ...
  • utstå

    verb gjennomgå, foreløpig utsettes, kunne, måtte gjennomgå, utholde (sterk påkjenning, anstrengelse), fordra ...
  • innsette

    verb sette, plassere (noe) inn (i et rom, på et sted, i åpning, innfatning e.l.), sette (person) inn (i hus, fengsel e.l.), sette (krøtter) på bås (sær...
  • dekning

    substantiv det å dekke(s), dekke seg, det å dekke (bord e.l.), beskyttelse (mot fare, plage e.l.), noe som skjermer, gir beskyttelse, det å holde noen skjult for statsmyndigh...
  • når

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) på hvilket tidspunkt, hver gang (som), da, da, så snart som, siden, hvis ...
  • blokk

    substantiv større (ofte mer eller mindre firkantet) stykke av solid materiale, særlig av stein, tre e.l., jf. fjellblokk, steinblokk, treblokk, stor trekloss, stabbe til å hu...
  • stemme

    verb stemme i/oppavgi (opprinnelig muntlig) stemme (ved avstemning, valg e.l), uttale seg, erklære seg (for, mot) bringe (musikkinstrument, streng) til å gi riktig toneh&oslas...
  • ytre

    adjektiv (komparativ) som ligger, befinner seg lengst ute, lengst fra noe som regnes for sentrum, det indre, som ligger langs havsiden, vendt ut mot havet, fjernest fra det indre av landet, som ligger, bef...
  • utvikle

    verb vikle, folde (noe) ut (av noe), få til å komme frem eller bli til, (gradvis) få til å oppstå, vokse frem hos en selv, (gradvis) fremkomme eller oppst&ar...
  • virke

    verb lage (håndverksmessig), utføre håndarbeid, arbeide (for hånd i sin alminnelighet) arbeide med (emne eller gjenstand) for videre arbeid, foredling, skjær...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 96 av 96 totalt