Det Norske Akademis Ordbok

disiplene

41 treff

  • misjonsbefaling

    substantiv befaling som Jesus (ifølge Matt 28, 18–20) gav disiplene om å gå ut og forkynne evangeliet for alle folkeslag ...
  • avskjedsmåltid

    substantiv felles måltid spist før man tar avskjed ...
  • urtidig

    adjektiv som stammer fra urtiden ...
  • trøsteskrift

    substantiv (religiøst, filosofisk) skrift som gir trøst, lindring i sorg eller motgang ...
  • nattverdsmåltid

    substantiv kveldsmåltid, Jesu siste måltid med disiplene jf. nattverd, nattverd ...
  • tempelskatt

    substantiv skatt som eies av, oppbevares i et tempel, skatt, avgift til tempel, især avgift betalt av jøder til tempelet i Jerusalem jf. tempel ...
  • kristen

    substantiv kristen person ...
  • betle

    verb tjene til livets opphold ved tigging, trygle (om) ...
  • disippel

    substantiv lærling, apotekerlærling personlig elev og tilhenger av en som forkynner en ny lære, jf. apostel, person som har en annen person som forbilde eller som i stor grad ...
  • brødsbrytelse

    substantiv det å bryte brød og dele det ut til dem rundt bordet (med referanse til Jesu siste måltid med disiplene), det at nattverdsbrødet brytes og deles ut til meni...
  • ildtunge

    substantiv tungelignende flamme ...
  • forklarelse

    substantiv det å forklare(s) ...
  • reinkarnasjon

    substantiv fornyet, gjentatt inkarnasjon, menneske med kropp som et annet menneskes sjel har blitt gjenfødt, reinkarnert i ...
  • spøkelse

    substantiv gjenferd, lang, tynn og blek person uhyggelig, truende fare eller fremtidsutsikt, jf. nedrykksspøkelse, tanke, forestilling som har mistet sitt virkelige innhold, som er &osl...
  • omvende

    verb få (person) til å skifte religiøs tro, hengi seg (til en religion), vende seg bort fra synd, syndig livsførsel (og tro på Gud) påvirke (person) t...
  • listig

    adjektiv som går frem med list, som røper list, underfundige tanker e.l., som viser list, lurhet, på en lur, snedig måte ...
  • nattverd

    substantiv kveldsmåltid, mat som spises til kveldsmåltidet gjestebud med kveldsmåltid, kristent sakrament i form av et måltid (jf. nattverdsmåltid), innstiftet av ...
  • toller

    substantiv person som krevde inn toll og skatter for romerne (og som ble sett ned på, foraktet), funksjonær fra tollvesenet som kontrollerer personer og varer som krysser en landegr...
  • synder

    substantiv person som synder, har syndet eller lever i synd, person som har gjort en mindre forbrytelse, forseelse, gal strekfenomen e.l. som forårsaker en forseelse, uheldig utvikling e....
  • utelukke

    verb hindre i å komme inn ved å stenge (for), nekte (noen) adgang, mulighet eller anledning (til noe), regne som umulig, usann, uaktuell, som helt sikkert ikke er tilfelle el...
  • legeme

    substantiv menneskets organisme som fysisk gjenstand, menneskets kropp, til forskjell fra dets sjel, ånd, menneskets kropp som sete for erotiske drifter, sanselighet skikkelse, fremtoning ...
  • tall

    substantiv matematisk enhet som beskriver en størrelse, brukt ved telling og regning, figur, tegn som angir et visst antall enheter, en viss mengde eller størrelse mengde av indivi...
  • vandre

    verb gå (fra sted til sted, over lengre strekninger), oftest i jevnt, rolig tempo, gå til fots på (vei, sti), dra, reise fra sted til sted, som stadig drar omkring, dra t...
  • uren

    adjektiv ikke ren, som (etter religiøse forskrifter eller eldre forestillinger) er skitten eller besmittet, og som man derfor må holde seg unna, som tar bolig i menneskesjelen og...
  • åpenbare

    verb gjøre kjent, synlig, hørbar, tydelig, gjøre (noe) klanderverdig eller uheldig kjent, vise seg, røpe seg vise, gjøre synlig, gjenkjennelig på o...
  • ete

    verb sette til livs, sette til livs, spise mye, grådig, sette over styr, ødelegge (for seg, noen) ved overdådighet i matveien fortære ...
  • røpe

    verb på forrædersk vis avsløre, gjøre kjent (noen som vil være skjult eller ønsker å forbli ukjent), gjøre kjent, åpenbare, angi (...
  • fred

    substantiv tilstand uten krig eller urolighet, avtale om opphør av krig tilstand hvor en person nyter godt av samfunnets beskyttelse og ikke utsettes for (krigerske) angrep, sikkerhet for...
  • herlighet

    substantiv det å være herlig, guddommelig opphøyethet, maktfylde, majestet, evig liv og salighet (i himmelen) det å være herlig, ypperlighet, overveldende, betagen...
  • ulv

    substantiv langstrakt rovdyr i hundefamilien med lang, buskete hale, langt, spisst snuteparti og gulbrune øyne, vitenskapelig navn Canis lupus, ødeleggende, ondsinnet, hensynsl&os...
  • grav

    substantiv utgravd hulrom i jorden, plass, rom (til musikere, orkester) som ligger lavere enn (og mellom) scene og tilskuerplasser, utgravd hulrom til å fange ville dyr i jf. sandgrav, jor...
  • plukke

    verb (samle, sanke ved å) rive, rykke (særlig bær, frukt) løs fra stilk, gren med fingerspissene, samle med fingrene (løsne og) fjerne (noe), (med fingrene,...
  • rope

    verb gjøre forsterket bruk av stemmen for å bli hørt, vitne skrike (som uttrykk for smerte), uttale, si (noe) med løftet stemme, med høy røst, kal...
  • vekke

    verb få (noen) til å våkne, bringe, kalle til liv, livsvirksomhet (noen eller noe som har vært (som) i søvn, dvale eller død), få til å ut...
  • mester

    substantiv veileder, lærer i et fag eller en ferdighet, veileder, lærer i visdom og livskunst, person man ser opp til som lærer og forbilde nå bare i sammensetninger som ...
  • ånde

    verb trekke luft inn gjennom munn eller nese og slippe den ut igjen, puste i (bestemte luftforhold), sende, presse luftstrøm ut av munnen, som frembringes ved at luften fra lungene ...
  • stein

    substantiv enkelt (større eller mindre) stykke av fast, ikke-metallisk mineral, av form og størrelse som den (fritt) finnes i naturen, jf. kampestein, meteorstein, (større ...
  • herre

    substantiv mann av fornem stand eller av høy (verdslig eller geistlig) rang, Deres Majestet jf. sammensetninger som herremann, friherre, domherre, rådsherre, person (særlig ma...
  • ånd

    substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...
  • tid

    substantiv grunnleggende størrelse som måles i f.eks. sekunder, timer, dager eller år, og som oppfattes som en evig rekke av begivenheter eller tilstander som til sammen utgj&...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...

Viser treff 1 til 41 av 41 totalt