Det Norske Akademis Ordbok

farende

53 treff

  • isfarende

    adjektiv islagt så man kan ferdes på det ...
  • fjøsdeie

    substantiv budeie ...
  • solglytt

    substantiv solgløtt ...
  • husbryst

    substantiv gavlvegg på hus ...
  • uniformsfrakk

    substantiv frakk som hører til en uniform jf. surtout ...
  • bounce

    verb bevege seg raskt ...
  • farmannsbu

    substantiv primitivt lite hus, bu hvor farende folk kan finne ly og overnatte ...
  • skyrike

    substantiv rike som ligger oppe mellom skyene ...
  • glidebombe

    substantiv bombe (til å slippe fra fly) med vinger (oftest rakettdrevet) ...
  • hatug

    adjektiv hatefull ...
  • farandole

    substantiv hurtig, provençalsk rekkedans i todelt (6/8) takt, musikk til slik dans, vanligvis spilt på bl.a. fløyte og tromme ...
  • nistesekk

    substantiv sekk til niste ...
  • trollferd

    substantiv trolls ferd, farende troll jf. brudeferd ...
  • skrukken

    adjektiv skrukkete ...
  • stemmestang

    substantiv stang til å løfte opp stemmen, luken i en møllerenne med ...
  • stjernerap

    substantiv stjerneskudd jf. rape ...
  • fiasco

    substantiv (flettet) flaske ...
  • vagant

    substantiv omvandrende klerk eller student som opptrer som sanger, forteller og (lyrisk) dikter ...
  • gagl

    substantiv grågås, ringgås ...
  • ustelt

    adjektiv ikke (eller dårlig) stelt ...
  • fotblokk

    substantiv enkelt blokk som hukes i øyebolt i eller nær dekket og tjener til å gi en loddrett farende taljeløper vannrett visning (langs dekk, så flere folk kan h...
  • bredbygd

    adjektiv som har bred, kraftig bygning ...
  • flinad

    substantiv arbeid med å ordne, rydde og holde i stand, pass, bevertning ...
  • lense

    verb seile medvinds, med vinden i ryggen til forskjell fra baute og sløre ...
  • røykdott

    substantiv dott, liten samling av røyk jf. tåkedott ...
  • skadeskyte

    verb skyte (særlig dyr) slik at man sårer uten å drepe ...
  • tohjuling

    substantiv kjøretøy på to hjul ...
  • rei

    substantiv ridende følge, åsgårdsrei stor flokk ...
  • veifarende

    adjektiv som (stadig) ferdes på veien, person som (stadig) ferdes på veien ...
  • daggry

    substantiv tiden da det begynner å lysne av dag ...
  • or

    substantiv tre eller liten busk i slekten or, jf. gråor, svartor, slekt i bjørkefamilien av trær eller store busker med grå eller svartgrå, jevn bark, hele blad, ...
  • fant

    substantiv ærendsvenn, landstryker, jf. tater, splint, fattig person, fyr jf. brillefant, byfant, fyllefant, skøyerfant ...
  • perial

    substantiv imperial, (lettere) rus, (liten) dram ...
  • farmann

    substantiv farende, reisende mann, omreisende kjøpmann (til sjøs) ...
  • hurlumhei

    substantiv virvar, forvirring (når mange mennesker eller andre vesener farer om hverandre i uro eller hast) ...
  • grensevakt

    substantiv militært vakthold ved en landegrense, soldat eller offiser som holder grensevakt ...
  • sublimere

    verb forfine, (ubevisst) overføre (energi fra drifter, begjær) til annen virksomhet, særlig intellektuelt eller åndelig arbeid, gå direkte over til damp (u...
  • fare

    verb bevege seg over lengre strekninger, omreisende, fremkommelig, gå, dø, sette seg plutselig i hurtig bevegelse, gjøre en rask bevegelse (med), gå gå (sl...
  • rutsje

    verb skli hurtig og brått ...
  • bokstavelig

    adjektiv ordrett, som nøye stemmer med ordlyden av noe, som følger den egentlige, konkrete betydning av noe ...
  • kvinnfolk

    substantiv samtlige kvinner i husstand, et område e.l., til forskjell fra karfolk, (voksen) person av hunkjønn ...
  • fekte

    verb kjempe, stride med eller uten våpen, kjempe med sverd eller lignende hugg- eller støtvåpen, jf. fekting, slå i luften (med armene, en stokk e.l.), tigge ...
  • lyske

    verb plukke lus av, granske grundig kjærlig stryke, massere (noens hår og hodebunn) ...
  • endelig

    adjektiv begrenset i rom og tid, som gjelder en avgrenset, tellbar mengde, som danner en bestemt avslutning på noe, langt om lenge, ikke minst absolutt ...
  • fyke

    verb drive, fare gjennom luften, bevege seg hurtig ...
  • bom

    substantiv tykk stang til å plassere tvers over vei for å sperre eller kontrollere ferdselen eller for å kreve avgift av de farende, kontrollstasjon med bom, tverrstang, sl&ari...
  • uorden

    substantiv uregelmessighet, mangel på orden (i plassering, oppstilling, rekkefølge e.l.), forvirring, rot, kaos (i inntrykk, følelser, tanker e.l.), virvar, tummel, spetakkel...
  • villsom

    adjektiv som har forvillet seg, gått seg vill, som vandrer, flakker, fyker omkring (uten hjem, fast tilhold e.l.), moralsk forledet, fortapt, flakkende, forvirret og planløs (ford...
  • oppta

    verb ta, plukke, løfte opp, ta inn, innlemme (som medlem, student e.l.), notere ned, ta opp (til behandling), ta opp og la inngå i seg, legge beslag på, interessere...
  • ridder

    substantiv (lav)adelsmann som gjennom seremoni (ridderslag) er blitt opptatt i en fyrstes nærmeste krets, en konges håndgangne mann, (høvisk) person som opptrer som forsvarer ...
  • mester

    substantiv veileder, lærer i et fag eller en ferdighet, veileder, lærer i visdom og livskunst, person man ser opp til som lærer og forbilde nå bare i sammensetninger som ...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 53 av 53 totalt