Det Norske Akademis Ordbok

"farer frem"

13 treff

  • bult

    substantiv person som farer frem på en grov, hensynsløs og støyende måte ...
  • vandregresshoppe

    substantiv fellesbetegnelse for markgresshopper som i enkelte år opptrer i store mengder og spiser opp all plantevekst hvor de farer frem ...
  • skrei

    substantiv flokk, følge (av folk, dyr eller fugler) som farer frem, jf. ulveskrei, åsgårdsrei jf. juleskrei ...
  • aure

    substantiv ørret ...
  • fremfarende

    adjektiv som farer frem (på en voldsom, aggressiv måte) ...
  • vide

    adverb i vid omkrets, langt av sted og i vid omkrets ...
  • bulldoser

    substantiv beltegående planeringsmaskin med kraftig skjær, brukt f.eks. til å rydde byggetomt eller vei, person som farer frem med voldsom, ofte hensynsløs besluttsomhe...
  • ørret

    substantiv fisk i laksefamilien med svarte flekker under sidelinjen og mindre skjell og flere flekker enn laks vitenskapelig navn Salmo trutta ...
  • fylking

    substantiv hær(avdeling) oppstilt i slagorden (vanlig i trekantet formasjon), skare krets av mennesker forent om felles formål, interesser e.l. ...
  • uvettig

    adjektiv uforstandig, vettløs (og risikabel) ...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...
  • da

    adverb på det tidspunkt, på det tidspunkt (som er nærmere angitt i et foregående ledd), med ett, i det tilfellet, i alle fall, ...
  • tid

    substantiv grunnleggende størrelse som måles i f.eks. sekunder, timer, dager eller år, og som oppfattes som en evig rekke av begivenheter eller tilstander som til sammen utgj&...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt