Det Norske Akademis Ordbok

"forholder seg"

48 treff

  • utrede

    substantiv gjøre utrede for ...
  • assersjon

    substantiv påstand ...
  • ettervise

    verb vise at noe finnes, eksisterer eller forholder seg på en bestemt måte ...
  • tallmessig

    adjektiv som gjelder tall, som gjelder antall ...
  • sannsynlighetsbevis

    substantiv bevis bygd på sannsynligheter ...
  • populist

    substantiv tilhenger av populisme, politiker som legger vekt på enkeltsaker som antas å engasjere mange, og som i liten grad forholder seg til prinsipper og ideologi jf. populisme ...
  • visse

    substantiv sikkerhet, visshet (for at noe er, forholder seg på en bestemt måte) ...
  • naturtone

    substantiv tone i en rekke som kan frembringes på et (messing)blåseinstrument uten ventiler, f.eks. på lur eller signalhorn, og hvor svingetallene forholder seg til hverandre s...
  • resymere

    verb sammenfatte ...
  • tilsynskvinne

    substantiv kvinne som fører tilsyn med noe jf. tilsynsmann ...
  • islamofob

    substantiv person som har sterk motvilje mot islam ...
  • gelasisk

    adjektiv som gjelder eller knyttes til pave Gelasius 1. (pave 492–496) ...
  • skyttergravsmentalitet

    substantiv mentalitet, innstilling som går ut på å fremholde egne etablerte standpunkter innbitt (og snevert) uten å diskutere eller undersøke fordomsfritt hva som...
  • forklaringskraft

    substantiv evne til å forklare at noe forholder seg på en bestemt måte jf. kraft ...
  • filterboble

    substantiv situasjon hvor en internettbruker bare utsettes for (og forholder seg til) informasjon og synspunkter som stemmer overens med (og styrker) vedkommendes egne oppfatninger, fordi s&osla...
  • invers

    adjektiv omvendt i forhold til noe annet (især i forhold til det normale), som forholder seg nøyaktig omvendt i forhold til en gitt operasjon eller funksjon, f.eks. om forholdet ...
  • mungbønne

    substantiv art i erteblomstfamilien med spiselige frø, frø av mungbønne ...
  • jordnær

    adjektiv som befinner seg nær jorden, til forskjell fra jordfjern, som forholder seg nær det jordiske til forskjell fra livsfjern, teoretisk, urealistisk ...
  • naivisme

    substantiv kunstoppfatning som forsøker å tolke virkeligheten spontant og ureflektert og å distansere seg fra den akademiske kunstens krav til teknisk fullkommenhet, jf. naiv...
  • polar

    adjektiv som hører til, er egen for området omkring polene, som forholder seg som to poler, jf. bipolar, som har positiv og negativ elektrisk ladning, polare koordinater ...
  • forholde

    verb (urettmessig) holde (noe) tilbake for (noen), oppføre seg, henge sammen, stå, være i en bestemt stilling, tilstand (til, overfor noe som brukes til sammenligning...
  • forhistorie

    substantiv tidsrom som ligger forut for historisk tid og som ikke har etterlatt seg direkte (skriftlige) vitnesbyrd, jf. prehistorie, vitenskap som beskjeftiger seg med forhistorie, tidligere ...
  • subjektiv

    adjektiv som tilhører, er avhengig av subjektet, til forskjell fra objektiv, som bygger på, gir uttrykk for fantasi, lidenskap, personlige interesser (og som i mindre grad forhol...
  • bipolar

    adjektiv som hører til, forekommer i de to polområdene (dvs. i både det arktiske og det antarktiske området), jf. polar, som beveger seg i motsatte retninger, topole...
  • problematisk

    adjektiv vanskelig, tvilsom som påstår at noe muligens forholder seg på en bestemt måte til forskjell fra apodiktisk, assertorisk ...
  • villrede

    substantiv tilstand av forvirring, usikkerhet, rådvillhet ...
  • visshet

    substantiv det å være viss, fast, sikker (og beroligende, betryggende) følelse (av) eller viten (om at noe eksisterer, vil inntreffe e.l.), (det å få eller ha f&ar...
  • taler

    substantiv person som snakker, jf. baktaler, buktaler, person som har til yrke å tale offentlig og gi undervisning i veltalenhet, forkynner, person som holder tale ved en bestemt anledn...
  • utgi

    verb gi ut, fra seg, jf. gi, gi fra seg, sende ut (duft, lukt e.l.) sende ut, publisere (tekst eller musikk), utstede (pengesedler) i strid med sannheten, virkeligheten erklære, utt...
  • erkjenne

    verb komme frem til sikker viten om, nå frem til en mer eller mindre objektiv, allmenngyldig viten om (hva noe er eller hvordan noe forholder seg) innrømme(skriftlig) erkl&ael...
  • ferniss

    substantiv lakkaktig stoff, viskøs væske tilsatt sikkativer, som påføres malt (og tørr) overflate (f.eks. et oljemaleri), særlig for å beskytte mot l...
  • vedde

    verb inngå veddemål (om hvordan noe forholder seg, hvordan utfallet, resultatet av noe blir), sette (pengesum, ytelse) som innsats på at et utfall, resultat e.l. blir de...
  • erklære

    verb uttale, si åpent (og bestemt), offisielt og formelt betegne at noe(n) er noe bestemt eller at noe forholder seg på en bestemt måte uttalt jf. selverklært ...
  • peiling

    substantiv observasjon, bestemmelse av retning, forsøk på å vise, bestemme eller beskrive hvordan noe forholder seg, skal oppfattes e.l. jf. radiopeiling, retning til en gjens...
  • art

    substantiv iboende beskaffenhet, alle individer som under naturlige forhold kan forplante seg med hverandre og få fertile avkom, samtidig som de ikke kan forplante seg med individer fra a...
  • kritisk

    adjektiv som forholder seg skeptisk, granskende, prøvende, som øver (streng) kritikk som befinner seg i en fase som utgjør en avgjørende overgang, f.eks. i form av ...
  • rede

    substantiv det å være rede, parat, ordnet tilstand, kjennskap, klarleggelse ...
  • virkelighet

    substantiv det å være virkelig, faktisk, sann, verden, tilværelsen, livet slik det faktisk forholder seg, virkeliggjørelse, realisasjon (av en idé) ...
  • la

    verb tillate, foranledige, ...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...
  • fall

    substantiv det å falle, elvevann som faller ned fra større eller mindre høyde, bølge som bryter, sted hvor det har vært ras, utglidning, skred, firing av alle fa...
  • våge

    verb sette frem, bruke (særlig beløp, verdi) som innsats i veddemål, spill e.l., hevde som sikkert (at noe forholder seg på en bestemt måte) utsette (noe) fo...
  • hvor

    adverb (på) hvilket sted, til hvilket sted, jf. hvor hen, uansett hvilket sted jf. hvori, hvortil, hvormed, i hvilken grad eller utstrekning, jf. hvordan, hvorledes ...
  • kjenne

    verb la (noen) få vite (noe), vite, vite om (tilstedeværelsen, eksistensen av noe, hvordan det forholder seg med noe e.l.), ha et personlig inntrykk av, vite av, gi rom for (i...
  • etter

    preposisjon, adverb i samsvar med i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke), senere, senere og som følge av noe (før omtalt), igjen, i en bestemt retning, etter at ...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 48 av 48 totalt